- Jeg ønsker at vi kan få i gang et prøveprosjekt med valgfritt sidemål i den videregående skolen. Dette er selvfølgelig for å markere Høyres politikk, men også for at kunnskapsministeren er positiv til et slikt ønske, og for at det har blitt godkjent slike ordninger tidligere, sier fylkestingsrepresentant fra Høyre, Joakim Sennesvik.

Vil hindre frafall

I en interpellasjon til fylkestinget, som starter i Bodø mandag, trekker Sennesvik fram at det i framtiden vil være viktig å hindre frafall fra videregående opplæring, og at et prøveprosjekt uten nynorsk i skolen kan være en av tiltakene.

- Andelen elever som fullfører videregående i løpet av fem år har gått noe opp i Nordland de siste årene, men vi ligger fortsatt et stykke bak resten av landet. Årsakene til frafall er flere og sammensatte, og fylkestinget har et særlig ansvar for å komme med tiltak som kan hindre frafall og bidra til høyere gjennomføring i den videregående opplæringen, skriver Sennesvik.

Tidligere forsøk

Han forteller at et forsøk med valgfritt skriftlig sidemål ble imellom 2004–2007 gjort i Oslo, og at Buskerud fylkeskommune nylig har sendt søknad om å få gjennomføre et slikt prøveprosjekt. Han håper nå at Nordland vil være neste på lista.

- Jeg håper at det er verdt et forsøk. På forsøkene som er gjort tidligere viste det seg at snittkarakteren på ungdommens hovedmål økte, og at de som valgte å ha undervisning i sidemål fikk økt interesse. Selv om nynorsk har mange likhetstrekk med hovedmålet, og er noe de fleste forstår, er det mange som sliter med rettskrivningen. Det gjør dem frustrert, fortsetter han.

- Elevene lærer nok

For selv om Sennesvik vet at flere ungdommer ønsker nynorsken bort fra undervisning, tror han ikke de tar for lett på det dersom prøveprosjektet blir godkjent.

- Jeg synes elevene lærer nok. Jeg kommer ikke på noen andre land som har to offisielle skriftspråk i tillegg til at det skal læres engelsk og et annet fremmedspråk. Den tiden som brukes på rettskrivning i nynorsk kan i stedet for bli brukt på de tre resterende språkene, mener han.

Uten karakterer

Selv om flere elever sliter med nynorsk forståelse i skolen, tror ikke Sennesvik at det kan være på grunnlag av lærernes kunnskaper.

- Jeg tenker at det i framtiden kunne vært mulig å forsette å inkludere nynorsk i skolen, men da uten karakter og rettskrivning, i den grad gammel-norsk er skrevet inn som historie i skolepensumet. Jeg vet fra min egen skolegang, og skolebesøk jeg har vært på, at elevene ofte tar opp bruken av nynorsk i daglig tale. De føler at det er unødvendig kunnskap, avslutter han.