Gå til sidens hovedinnhold

Omsorg for våre

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har du en mor, far eller andre kjære som har begynt å opptre rart, si uventede ting, gjentar spørsmål som nettopp er stilt?

Sliter de med navnene til barnebarna?
Glemmer de ofte å slå av komfyren eller låse døra?

Husker de sin egen barndom, men har glemt din?

Demens. Bare å si ordet er ubehagelig. Å vite at det kan gjelde dine nærmeste gjør vondt. Kan du tenke deg hvordan det føles for dem det gjelder? Å vite at man holder på å miste kontroll. Det går på selvfølelsen og verdigheten løs.

I Norge er levealderen høy og stadig økende. Dermed er sjansen stor for at demensen tar mange av oss før vi dør av andre årsaker.

I Fauske kommune skal det nå vedtas en demensplan. Vi som har foreldre eller andre kjære i faresonen, bør ha en mening om den. Om hvilke tilbud som bør finnes for å bevare livskvaliteten i en sårbar situasjon.

Gradvis og plutselig er vi kanskje selv i faresonen. Hvordan ønsker vi da å bli behandlet av helsetjeneste, barna og barnebarna? Hvordan blir verdigheten vår ivaretatt når vi har problemer med å snakke og uttrykke tanker og følelser?

En ting er sikkert. Demens er ikke en utfordring man løser utelukkende via kommuneøkonomien. Vi som familie, døtre, sønner og venner har også et ansvar for å være tilstede og hjelpe våre kjære. Gjøre valg for dem den dagen de ikke er i stand til selv å velge.

Demensplanen er tilgjengelig på fauskekommune.no

Studer den gjerne og tenk gjennom hvordan vi sammen kan forberede en fase som kan komme i ditt eller noen du kjenner sitt liv.

Kommentarer til denne saken