Gå til sidens hovedinnhold

Om vinterdrift i Bodø kommune

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

3. mars har Steinar Skogstad en god kronikk på trykk der han tar opp vinterdriften på de kommunale veiene i Bodø. Avslutningsvis utfordrer han meg på om jeg vil ta initiativ til å bedre forholdene for fotgjengere vinterstid.

Først vil jeg si at jeg deler Skogstads engasjement for de myke trafikantene. De myke er de mest sårbare i et trafikksikkerhetsperspektiv. I tillegg er det viktig både for folkehelse, inkludering og miljø at de vi har de gående og syklende lengst fremme i pannebrasken når vi planlegger transportnettet i byen vår.

Derfor er jeg glad for at bystyret har vedtatt et prioriteringsprinsipp der vi er tydelige på at fotgjengerne skal prioriteres høyest når vi bygger fremtidens Bodø, etterfulgt av sykkel, kollektiv og personbil. Denne prioriteringen må gjenspeiles i vinterdriften av kommunens veier. For oss politikere handler det i hovedsak om å sette av tilstrekkelig med midler når vi vedtar budsjett og økonomiplan.

I dag er vi opptatt av å unngå byspredning og bygge et mer kompakt Bodø. Faktum er likevel at Bodø har utviklet seg til en båndby med mye vei per innbygger. Vi er også en stor distriktskommune. Det koster å sikre god vinterdrift og annet veivedlikehold.

I dag er det slik at de prioriterte gang- og sykkelforbindelsene brøytes først. Dette er veier bystyret har pekt ut i kommunedelplan for sykkel fra 2018: Reinslettveien, deler av Vollveien, Jernbaneveien med sideveier, Dronningens gate og nordre del av Torvgata. Flere av disse er også skolevei for unger i sentrum og Rønvik. Disse veiene har i vinter for første gang vært brøytet ved en snødybde på 2 cm, mot 5 cm tidligere.

Bystyret har også, etter forslag fra undertegnede, bestemt at vi skal vurdere å utvide dette rutenettet i løpet av 2020.

Krav om brøyting av øvrige fortau og gang-/sykkelveier langs skolevei utløses ved 5 cm. Det samme gjelder for hovedveier i sentrum, på Hunstad/Mørkved og på Tverlandet (for eksempel Kongens gate, Hernesveien, Parkveien og Gamle Riksvei). Her brøytes fortauet på én side av veien.

Skogstad etterlyser tidsfrister for når på dagen veiene skal være ferdig brøytet. Disse fristene ligger allerede inne i kommunens kravliste.

Som Skogstad er inne på, foreslo rådmannen kraftige kutt i vintervedlikeholdet i sitt forslag til budsjett og økonomiplan for 2020-2023. Forslaget innebar en heving av de nevnte grensene for snødybde. I tillegg ville brøytestandarden langs distriktsveiene blitt dårligere, og strøing av veier og fortau ville blitt redusert til et minimum. Det ville gitt en besparelse på 3,4 millioner årlig, økende til 8,6 millioner i 2023.

Også i 2018 ble vinterdriften foreslått nedprioritert, da ved å gå bort fra den vedtatte standardhevinga for sykkelrutene.

Både i 2018 og 2019 har bystyret reversert rådmannens kuttforslag i sin helhet. Skiftende budsjettflertall har innsett viktigheten av å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet vinterstid, og vært villig til å prioritere dette økonomisk.

Skogstad foreslår flere fortau med gatevarme. Det er jeg enig at vi må se nærmere på. Allerede er det utarbeida et forprosjekt med snøsmelteanlegg i nye Sjøgata, der fortau og sykkelbaner planlegges prioritert.

Skogstad har rett i at mildere vintre ikke betyr at vinterdriften forenkles, snarere tvert imot. Samtidig vet jeg at kommunen, litt under avisenes radarer, også har fått mye ros for godt utført arbeid. Det gjelder særlig for de nye sykkelrutene.

Vi kommer helt sikkert til å oppleve at vintervedlikeholdet foreslås kuttet også i kommende økonomiplaner. Min ambisjon er at det bevilges nok til at alle opplever det som trygt og forutsigbart å ta seg frem i Bodøs gater – også om vinteren.


Håkon Møller (MDG)
Leder, plan- og miljøutvalget

Kommentarer til denne saken