Bente Aasjord tar for seg Fiskeindustriens strukturelle problemer og manglende vilje til å ansette arbeidsledige nordmenn i fredagens «Nordlands Trompet».

Du beskriver historien på en fin måte men du glemmer i din konklusjon å ta opp det som er den faktiske situasjonen inneværende år.

En normalsituasjon i Norge etter årtusen skiftet med unntak av Finanskriseåret 2008/2009 er i overkant av 2 % arbeidsledighet. Hovedsesongen i konvensjonell fiskeindustri er mellom 6 og 10 uker. I denne perioden dobles antall ansatte med en blanding av utenlands arbeidskraft og en del nordmenn som reiser på sesongarbeid. De fleste norske fiskeribedrifter er fullstendig avhengig av den kompetansen disse besitter etter mange års opplæring og erfaring.

Av de 250.000 arbeidsinnvandrere som jobber i Norge er det i underkant av 5000 som har sitt virke i konvensjonell sektor, altså ca. 2 %. Fiskeri og matvareproduksjon er regnet som en samfunnskritisk oppgave men utenlandske arbeidere er ikke regnet som samfunnskritiske noe som er uforståelig.

Et normalår i en lofotsesong fiskes det mellom 60.000 og 80.000 tonn Torsk i perioden februar til april. Hittil inneværende år er det landet i underkant av 2.000 tonn. Når myndighetene velger å stenge grensene over natta er det helt klart en krevende situasjon. Dersom det hadde vært signaler om dette i oktober/november kunne en til en viss grad hatt ett opplæringsprogram for en del arbeidsledige med truck, traktor, HMS, kranførerkurs, sperring, henging etc. Når det skjer på en dags varsel i sesong er det meget krevende å løse.

Hva skjer neste år når «pandemien» er over? Står de utenlandske arbeiderne klare til komme tilbake når nordmenn er ute av ledighetskøen? På lederplass i Dagens Næringsliv skriver Mari Rege et meget godt innlegg der konklusjonen er opplistet i en setning «Sesongarbeidere er også mennesker med liv de forsøker å leve. I tillegg er de gode i jobben og kan ikke så lett erstattes».

I samme avis har Nav Norge en undersøkelse der 3.000 ledige er spurt om de kunne tenke seg å jobbe i fiskeindustrien. Kun 2 % svarte positivt på dette. Kan en tenke seg hvor mange som har vært positiv i et normaltilfelle med full sysselsetting? For øvrig er det mange og flinke både lokale og fra andre deler av landet som har fått jobb og gjerne bidrar i sesongen. Du limer også inn ett sitat som for øvrig er tatt helt ut av sammenheng. «En kan ikke lære en kelner fra Grünerløkka å kjøre flekkemaskin». Dette var ikke engang ett intervju, men ett innslag i en konkurranse hvor det ble sagt at det ikke vil være så lett å foreta opplæring midt i sesong på en servitør. Med litt tid og forberedning hadde dette gått fint.

Videre tar du for deg A-krims konklusjon etter kontrollen i næringa 2018/2019 hvor mange fikk både advarsler og bøter for boforhold, arbeidsforhold og lønnsbetingelser. Etter «allmenngjøringen» av fiskeindustriarbeiderne i 2017 er dagens minstelønn 189.30 (ca. 50 % over bærplukkere) med tillegg av overtidsbetaling, feriepenger, forsikringer etc. Det du ikke fikk fram av A-Krims undersøkelse var at de aller fleste lovbruddene var for høy overtidsbruk i sesong. Dog ikke så høyt som i FHI og i helsevesenet men likevel over lovlig grense. Næringen samarbeider for øvrig meg bra med Arbeidstilsynet for å løse opp i og svare ut de mangler som til enhver tid påpekes.

Så kan en spørre seg om Lofotfisket og fiskerinæringa er «ofret» med mangelfull myndighetskontroll på grensene? 43000 personer kom i tidsrommet fra 1.1 til 26.1 inn over Svinesund uten å teste seg. Utenlandske arbeidere til fiskeindustrien må gjennom 3 tester for å starte arbeidet...