Er Norge ved å bli tømt for nordmenn? Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) befinner man seg nokså lavt på listen hva angår fødselsrate, 1,47 for året 2020. Få land ligger lavere (Japan viser 1,4: noe som landets forskere synes bekymringsfullt, da øyriket lenge har hatt svært mange eldre, relativt sett. Japan kan derfor vente en annen form for tsunami, nemlig «eldrebølgen»). Situasjonen hersteds gir seg allerede visse utslag, og ett av disse er blitt forsterket under pandemien; mange er blitt permittert, og arbeidsledigheten er steget til over 200.000 pr. 13/2 i år. Arbeidsinnvandringen har økt for flere bransjer, og vil fortsette å øke når innhøstingen begynner. Forundrer det noen at dette skjer, uaktet arbeidsledigheten blant landets egne borgere er såpass høy som den er?

Et viktig spørsmål synes relevant: Hvorfor blir fødselstallene stadig lavere hersteds? Skyldes det «lukkede morsliv», som det heter et par steder i Bibelen, eller er det simpelthen slik at det er de norske mennene som er blitt sterile? Eller skyldes det de relativt høye aborttall at fødselsraten viser en synkende kurve?

Ifølge en dansk studie skal barn fra lesbiske familier være psykisk sunnere enn barn fra heterofile forhold. Denne – noe dubiøse – hypotese er blitt mottatt med applaus av bl.a. Kim Friele, som kaller lesbefødte barn «ønskebarn». Er det så vanskelig for somme å fatte at barn – rent sosiologisk – har behov for å omgås en far under oppveksten? Og de få lesper som føder, nøyer seg som regel med kun ett barn. Friele støtter Guro Sibeko (Foreningen for partnerskapsbarn), som sier: «Dette er barn som aldri kommer som et resultat av en fyllefest på byen!» Nei visst, ja – men faktum er at det er ytterst få «fylle-konsepsjoner» som blir til noe foster, enn si fullbårent barn; de ender som provoserte aborter.

For mange liv på Jorden? Futurologer mener at klodens populasjon vil nå toppen i 2100 med 9,7 milliarder, for så gradvis falle til 8.8 milliarder ultimo sekelet, og så «flate ut». Selv i dag kunne kloden ha fungert med flere individer, dersom fordelingen av livsfornødenhetene var bedre fordelt. Milliarder av tonn spiselige fødemidler kastes, og vannressurser ødelegges av kriger. Til dette kommer – dog med ujevne intervaller – pandemier som ikke alene tar liv, men i mer og mindre grad invalidiserer dem som overlever. Likegyldighet og uforstand blant mange i befolkningen bidrar til økende smitte, noe som man stadig ser eksempler på.

At Norge behøver en tilvekst av «egne» barn, burde være en begripelig sak. Og om Friele og Sibeke & Co ikke forstår det, så finnes der et bedre alternativ til unnfangelse enn ved en «one-night-stand», nemlig via kopulasjon mellom en mann og en kvinne som elsker hverandre, og som – endog i edru tilstand – er villige til å ta konsekvensene ved sin coitale bedrift. Og på vegne av disse, våger derfor undertegnede seg å være representant – med 13 barn, hvorav ingen er blitt til som «et resultat av en fyllefest på byen» ...