Tiltakene som er satt i verk, virker, men de er langt fra nok. Det går altfor sent, viser kommunens egen graf.

– Bodøsamfunnet er veldig langt unna, fastslår klimarådgiver Ingrid Bay-Larsen i Bodø kommune. Hun understreker samtidig at de siste utslippsdataene er fra 2020.

– Vi håper å se en videre nedgang når tallene fra 2021 er klare til våren. Dessuten er det mye vi ikke klarer å fange opp på grunn av at målepunktene er for få og for usikre. Jeg tror ikke resultatet er fullt så dårlig som det ser ut til.

Bodøs klimabudsjett er en del av budsjett- og økonomiplanen som ble presentert 3. november.

– Krever stor innsats av alle

Om åtte år skal utslippene i Bodø være redusert med 70 prosent sammenlignet med 2009, som er det første året det finnes gode nok data fra. Kommunen har også forpliktet seg til storbyerklæringens ambisjon om at alle kommunale bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2025. Innen 2030 er ambisjonen nullutslipp i all bygg- og anleggsvirksomhet i byen, altså også det som er i privat regi.

– Hvis Bodø skal nå de ambisiøse klimamålene, er vi avhengige av stor innsats av innbyggerne, næringslivet og kommune og andre offentlige instanser, sier Ingrid Bay-Larsen.

Nedgang i koronaåret

I 2013 og 2018 hadde Bodø tydelige kutt i utslipp. Også koronaåret 2020 bidrar godt til reduksjonen på 18,3 prosent på de 11 årene fra 2009. Tallene fra 2020 viser at klimagassutslippene ble redusert med 7,7 prosent. Færre flyreiser er en del av forklaringen.

Når Bodø skal redusere sine utslipp med 70 prosent, handler det om direkte utslipp innen kommunens geografiske grenser. Det betyr for eksempel at utslipp fra bilkjøring i Bodø er med, mens utslipp som følge av produksjon av bilene (indirekte utslipp), ikke er inkludert. En viktig begrensning ved klimabudsjettet er nettopp dette, at effekten av mange effektive tiltak ikke kan måles og føres i klimaregnskapet, påpeker Ingrid Bay-Larsen.

Slipper ut mest

De største utslippskildene i Bodø er sjøfart, veitrafikk og bygg- og anleggsvirksomhet. Derfor er det her kommunen setter inn det meste av klimainnsatsen.

Dette er tiltakene som er foreslått i klimabudsjettet:

  • Anskaffelse av utslippsfri kommunal maskinpark
  • Grønn prosjektering i Moloveien
  • Klimamillionen
  • Pilotprosjekt vei Sjøgata
  • Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser på oppdrag fra Bodø kommune
  • Klimakommunikasjon
  • Elektrifisering av Kjerringøyferga
  • Insentivordning til rederier som minimerer sine utslipp
  • Nullutslippsteknologi på ny kontrakt til vestfjordfergene
  • Klimakutt i asfaltproduksjon
  • Utslippsfri varetransport i anskaffelser

I tillegg til tiltakene for å redusere direkte utslipp, har forslaget til klimabudsjett en rekke tiltak for å redusere indirekte utslipp. Blant disse er bevaring og planting av bytrær, brøyting av kommunale sykkelveier, gjenbruk av møbler, telefoner og IKT-utstyr, prosjektering for ombruk av og i bygninger og reduksjon av matsvinn.

Innkjøpsmakt

– Vi har fokusert mye på elektriske anleggsmaskiner, som er viktig. Men det er enda viktigere å gjenbruke masser, sier Bay-Larsen. Framover vil kommunen bruke sin innkjøpsmakt overfor entreprenørene.

– Fra 2023 skal alle anskaffelser i bygg og anlegg ha klimavekting. Det betyr at hvis prisen er den samme fra flere tilbydere, vinner den som har høyeste klimaambisjoner. Vi ser allerede at vi får god respons i markedet. De som tar grønne grep, vil få et stort konkurransefortrinn.

Utslipp handler også om mindre bruk av fossildrevne personbiler, elektrifisering av båttrafikken og flyflåten.

– Havna har tatt grep med land- og ladestrømanlegg. Dette tiltaket har miljøstiftelsen Zero nominert til årets lokale klimatiltak.

Bevare natur

Bay-Larsen tilføyer at koblingen mellom natur og klima kommer for fullt nå. I den siste arealplanen har bystyret gjort noen grep og tilbakeført noen utviklingsområder til landbruks-, natur- og friluftsområder.

– Er vi gode på arealplanlegging, har det mye å si for utslippene.

– Hvordan rimer dette med byggingen av Mørkved Handelsområde?

– Planprosesser tar tid, og dette er et eksempel på beslutninger som er tatt for mange år siden, men som realiseres først nå.

Unngå båndby

– Ville Ny by-ny flyplass blitt planlagt i dag?

– Ja, jeg tror det. Det er nok et prosjekt som kommer ut på plussiden i et hundreårsperspektiv. Vi trenger nye næringsarealer, og det å bygge der i stedet for å ende opp med en båndby, har mye å si for klimagassutslippene.

– Hva med Bodøs uttalte målsetting om økt flytrafikk og mer turisme, blant annet flere cruiseanløp?

– Det jeg kan si om det, er at det jobbes med dette gjennom grønt reiseliv, og at mange av de store rederiene arbeider med mer miljøvennlige løsninger. Bodø havn har insentivordninger for at rederiene skal investere i grønne teknologiske løsninger.

– Vil Bodø nå 70 prosents kutt i 2030?

– Ja, det må vi, og det tror jeg er mulig. Men det kommer til å kreve mye av Bodøsamfunnet – at vi prioriterer de gode klimaløsningene framover og får til godt samarbeid. Dette er ikke noe kommunen kan løse alene, sier Ingrid Bay-Larsen.