Som Steinar Johansen så fortreffelig uttrykte sakens kjerne i sitt inserat om at det er EU-lojale norske politikere som er skyld i strømkrisa. Putin er skyld i de forferdeligste krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han er skyld i en angrepskrig som mangler sitt sidestykke etter andre verdenskrig. Men som står helt i samsvar med Hitlers ideologi og praksis rent bortsett fra at Hitler skyldte på kommunistene, mens Putin skylder på nynazistene han tror president Zelensky er en del av, samt at hans regjering og hans støttespillere er av samme politiske oppfatning. Om han er opplyst en slik hypotese som den evige sannhet vil være umulig for oss å verifisere. Det vi imidlertid vet er at en langvarig despot ensrettes mer og mer fordi ingen tør si den reelle sannheten enn mer vil dikte opp en fiktiv sannhet og legge denne frem som nettopp dette, sannhet.

Og nettopp en slik taktikk, å dikte opp en fiktiv sannhet og legge den frem som virkelighet, altså sannhet er i senere tid blitt anvendt også i Norge. Både Ap, så vel som H, V og MDG anvender en del av den Putenske sannhet, altså en sannhet hvor virkelige faktorer er endret eller fortidd for å legge dette frem for velgerne som den endelige sannhet. Og gjentas denne forandrede sannheten nok mange ganger, så tror velgerne, eller en del av dem på dette, at det er den virkelige sannhet.

Faktum er at det pr.dato er en god del som tror det Jonas Gahr Støre og Erna Solberg forteller som sannhet, det er Putin sin skyld at vi har strømkrisen. Men,- dette er ikke i samsvar med de faktiske forhold. Det er en fortegnet sannhet med store modifikasjoner i beste fall. Forsettlig villedning eller delvis det vi kan kalle reinspikka løgn er også begreper vi kan bruke.

For sannheten er at det er fem norske partiers skyld at vi har en strømkrise, Ap, H, FrP, V og MDG stemte alle for å la Norge tilslutte seg Acer 3. Dette direktivet bestemte at avgjørelser rundt norsk kraftproduksjon og omsetning av kraft for all ettertid skulle bestemmes fullt ut av EU. Disse for oss så svært viktige og avgjørende beslutninger skal altså ikke lenger bestemmes over i Norge. Vannkrafta slik vi kjenner den, og som startet i 1907 har tjent landet vårt så vel at vi i dag har en meget stor industri og utstrakt industriell aktivitet som på langt nær gjenspeiles i antall hoder i landet. Med andre ord har denne dannet grunnlaget for den velstandsutviklingen vi hadde og har frem til oljealderen virkelig satte fart på utviklingen.

Fire av disse, Ap, H, V og MDG arbeider nå hardt for at vi skal slutte oss til enda et direktiv, Acer 4. Disse fire partiene mener altså at Norge er tjent med strømordningen vi fikk gjennom Acer 3. Disse 4, Ap, H, V og MDG mener altså at det er rett at EU skal bestemme over krafta som produseres i Norge. Derfor vil de sikre at det blir slik for all fremtid ved å la Norge slutte seg til Acer 4. Som om ingenting galt hadde skjedd ved, under og etter det famøse vedtaket om Acer 3.

Imidlertid var og er det mye galt både foran, ved, under og etter vedtaket om Acer 3. Ap, H, FrP, V og MDG avfeide alle advarsler som kom mot Acer som humbug og, politisk fargede sannheter som ikke sto til troende var gjeldende oppfatning av det vi både visste da, si enn mer vet i dag, var fullt ut berettigede. Ja, de var så alvorlig at de burde fått Ap, H, FrP, V og MDG til å stanse opp, tenke seg om, og si nei til dette.

Men nei, ingen av dem ville høre på alle innvendingene, og vedtaket ble fattet med simpelt flertall. Ap, H, FrP, V og MDG ga altså bort en så til de grader vesentlig del av Norges suverenitet at det savner sidestykke i tiden etter andre verdenskrig. En slik vesentlig avgivelse krever behandling etter Grunnlovens krav om tre fjerdedels flertall.

Ap, H, FrP, V og MDG visste meget vel at det ville de ikke klare, så de tok en Putensk vri og hevdet at det kun krevde simpelt flertall. Og det krevde kun simpelt flertall for å fatte vedtak om at det som krevde tre fjerdedels flertall, kun krevde simpelt flertall. Ap, H, FrP, V og MDG misbrukte altså avstemningsreglene ved å ta den putenske vrien i bruk. De la det frem en påstand som sannhet, at dette vedtaket, som omhandlet en vesentlig suverenitetsavgjørelseog krevde tre fjerdedels flertall, var mindre vesentlig og kun krevde simpelt flertall.

Mens FrP har tenkt over advarslene de fikk, sett på direktivet nøye i ettertid og fullt ut forstått hva det innebærer. De har angret seg og går nå aktivt mot å vedta det fjerde direktivet, Acer 4. Positivt, svært positivt at et parti vil innrømme en slik vesentlig feil. Det formodes at Ap, H, V og MDG nå også vil avfeie sin tidligere medspillers advarsler slik de forkastet både politiske, tunge juridiske og tunge faglige advarsler ved det famøse Acer 3 vedtaket. At Ap ser ut til å rives i filler ser ikke ut til å virke særlig preventivt, og siden Lo's ledelse er lojale til Aps ledelse kan saken gi problemer i Lo. Kan Lo virkelig godta at den putenske vrien ødelegger norsk industri?