Gå til sidens hovedinnhold

Om å kjempe mot vindturbiner

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er noen «grønne» investorer som prøver ødelegge det norske landskap, fugle- og insektliv. Det er fristende å hente lett-tjente penger fra grønne sertifikater betalt av forbrukerne. En av disse er Jens Ulltveit Moe, han har gitt uttrykk for at han ønsker vindturbiner på enhver brukbar og tilgjengelig plass. Strømmen er jo for billig for Ola og Kari Normann. Den må minst opp i prisnivået i Tyskland, hvor Merkel har oppnådd verdens høyeste strømpris til forbrukene, og at millioner av strømforbrukere ikke klarer å betale strømregningene sine i den kalde perioden av året. Ifølge media har ikke Ulltveit Moe vært spesielt heldig med sine grønne investeringer.

Men la oss se bort fra Ulltveit Moe. Han er bare et eksempel på grådige grønne investorer. På sørvest landet omfamnet de lokale politikerne vindkraftutbygging. I ettertid har visst pipen fått en annen lyd. Fikk visst ikke det de trodde, men det er kanskje en fordel å ta eventyr med en klype salt. Samme fenomen har en på Frøya, men der kom folket på banen tross alt før bulldoserne hadde herjet som verst i terrenget. Hjalp lite, politikerne hadde sagt ja, så da så. Kan ikke vente at de sto fremst i køen når vettet ble utdelt.

Da var det bedre i Rana, der sa kommunestyret nei til vindturbiner. Nå presser utbygger av en batterifabrikk hardt på for å få omgjort vedtaket. I Vefsn kjemper reineierne for levebrødet sitt i vindindustriparken der.

Innbyggerne på Haramsøy gjorde opprør og tvang fergen med maskinpark til å gjøre vendereis uten å få satt av utstyret (VG). Kanskje de og er for sent ute. Ifølge utbygger hadde de alt sitt på det tørre via demokratisk fattede vedtak. Utbyggerne, eid av fylkespolitikerne i Østfold og Buskerud, tar dårlig vare på natur og folk i landet. Når de har rasert landskapet på Haramsøy selger de vel stasen til en eller flere utenlandske investorer, som energiselskapet i Narvik gjorde i Vesterålen, og i Tysfjord. På Haramsøy har folket et lite halmstrå de klamrer seg til. De har sperret veien utbyggerne visstnok har tenkt å benytte for å komme opp i turbinområdet. Veien er jordbruksvei, og ikke beregnet på industriell tungtransport, så da er spørsmålet om den lille mann har noe rettsvern.

Jeg tror det er på tide våre politikere gjør som presidenten i Mexico, han har lagt ned forbud mot rasering av Mexicos landskap, og forbud mot tilknytning av vindkraft til det nasjonale nett såfremt ikke eierne av vindkraften garanterer stabilitet i nettet. - Her blir det rom for enkel-virkende gasskraftverk såfremt ikke vindturbineierne finner det mer lønnsomt å kjøre gasskraftverk med full ytelse og skrote vindturbinene. Det er kanskje en bedre og billigere løsning enn vindkraft + gasskraft enn så lenge til Thorium atomkraftverk er ferdig utviklet.

Kommentarer til denne saken