Mørk trend for norsk økonomi: – Helt unikt i fredstid

REFSER: Jon Hustad refser Høyre for å bruke tiden i regjering på å bygge opp det offentlige, fremfor det private. Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

REFSER: Jon Hustad refser Høyre for å bruke tiden i regjering på å bygge opp det offentlige, fremfor det private. Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

Av

Siden 2015 har folk flest fått mindre å rutte med.

DEL

(Nettavisen): Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en dyster utvikling for nordmenns lommebøker siden 2015.

Ifølge SSB er realinntektsnivået, altså inntekten din tatt høyde for prisutviklingen lavere nå enn det var i 2015.

«Husholdningenes realinntekt lå fremdeles 8000 kroner lavere enn nivået i 2015», skriver SSB i en beregning publisert i slutten av desember.

Les mer: Kraftig advarsel: – Strømkunder blir systematisk lurt

– Helt unikt i fredstid

Ser man nærmere på tallene, kommer det frem at utviklingen har vært mye verre enn man kanskje får inntrykk av.

– Dette er helt unik i fredstid, sier kommentator Jon Hustad.

Han har jobbet i mange år som økonomijournalist og skrevet bøker om norsk økonomi og samfunn.

– En så dårlig lønnsvekst har vi ikke hatt siden andre verdenskrig. Men de to første fredsårene gav enorm økonomisk vekst og en tilsvarende lønnsøkning. Noe lignende vil vi ikke oppleve nå, skriver Hustad i en kommentarartikkel i avisen Dag og Tid.

Han etterspør svar fra norske politikere, og mener statsminister Erna Solbergs arv vil være elendig økonomiske vekst.

Statsministerens kontor ønsket ikke å kommentere denne artikkelen, og henviste til Finansdepartementet.

Les mer: Siv Jensen om olje-nei: - Helt virkelighetsfjernt av MDG

– Ødelegger kjøpekraften vår

– Da Høyre var støttespillere for statsminister Bondevik, fikk de inn i regjeringserklæringen at det offentlige skulle vokse mindre enn det private. Det er helt tradisjonell høyrepolitikk. Når de selv har statsministeren, har offentlige utgifter og byråkrati eksplodert, sier Hustad til Nettavisen.

I 2013 da Erna Solberg ble statsminister var andelen av økonomien som var offentlige utgifter 55 prosent. Ifølge SSBs siste tall er det 59,1 prosent.

– Når du øker offentlige utgifter, øker du statens rolle, du kommer ikke vekk fra det. Og når du gjør offentlig sektor større, som har lavere produktivitet enn privat sektor, vel – et orkester kan ikke spille fortere, sier Hustad.

Les mer: Siv Jensen: «Vi vil ikke ha trygdeeksport»

Lyspunkt

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er ikke like dyster som Hustad, og mener det er har vært flere lyspunkt i fjor – 2019. Men at det er en ny normal med lavere vekst vi må venne oss til.

– I 2017 og 2018 så begynner lønnsveksten å ta seg opp, men vi får inflasjon fordi kronen er svekket, forklarer Jullum.

I april 2015 kostet en euro omtrent 8,4 kroner. Den siste kursen viser at en euro koster nært 10 kroner (9,9).

Les mer: Oljegiganten gir over 900 milliarder i inntekter: - Dette er et fyrtårn

Dårlig produktivitet

– Men det ser betydelig bedre ut i 2019. Så reallønnsveksten vil nok bli litt over 1 prosent, mener sjeføkonomen.

Produktivitetsveksten, altså hvor mye mer vi klarer å produsere på samme tid, har avtatt kraftig i Norge de senere årene. I internasjonale sammenligninger ligger Norge nært bunnen.

– Produktivitetsveksten har avtatt kraftig i Norge, og den er også globalt veldig svak. Den har vært veldig høy tidligere på 80- og 90-tallet som konsekvens av liberaliseringer og dereguleringer, sier Jullum.

Kommentator Hustad mener mye skyldes det grønne skiftet, og stadig større andel av det han kaller «skjulte avgifter» som flytter penger fra privat til offentlig sektor.

– Desto mer vi signaliserer at vi gjennomfører et grønt skifte, og at vi skal fase ut olje, desto svakere blir kronen. Det ødelegger kjøpekraften vår. I tillegg kommer de skjulte avgiftene i det grønne skiftet, som ikke vises som en økning i de offentlige utgiftene, sier Hustad.

Han peker på for eksempel nettleie som alle strømkunder må betale. Den skal legges om for å få folk til å bruke mindre strøm.

Les mer: NHO advarer mot brattere oljenedtur

Skylder på oljeprisfallet

Finansminister Siv Jensen mener det har vært naturlig med en nedgang etter oljeprisfallet i 2014, men mener det er lysere tider i vente.

– Etter oljeprisfallet i 2014 ble det satt i verk en rekke tiltak for å få fart på økonomien. Norges Bank satte ned renten, regjeringen førte en ekspansiv finanspolitikk og partene i arbeidslivet tok ansvar i form av moderate lønnsoppgjør, sier hun til Nettavisen og legger til:

– Nå går det godt i norsk økonomi. Folk har mer å rutte med og inntektsveksten er igjen på vei opp. Det viser at regjeringens økonomiske politikk var riktig medisin da krisen rammet oss, sier finansministeren.

Siv Jensen viser til de foreløpige tallene for 2019 og mener inntektsveksten har tatt seg opp. Men det blir ikke noe mer pengebruk fra staten, lover hun.

– I 2019 ser det ut til at reallønnsveksten tok seg markert opp, folk fikk mer å rutte med, og vi venter videre oppgang i år. Nå er det derfor riktig å holde igjen, sier Jensen.

Nettavisen spurte om Finansdepartementet ikke burde regne på kostnadene ved det grønne skiftet for norsk økonomi. Jensen svarer at hun ikke er bekymret for det, men lover at det omtales i perspektivmeldingen neste år.

– Vi er opptatt av klimamålene skal nå mest mulig effektivt. En ny perspektivmelding kommer til våren, og der vil blant annet virkningen på norsk økonomi av en global klimapolitikk i tråd med Parisavtalens mål omtales, sier Jensen.

Hun sier seg godt fornøyd med klimakuttene som allerede er gjort.

– Utslippene går ned for tredje året på rad og er nå på det laveste nivået siden 1995, per innbygger har ikke utslippene vært lavere på over 30 år.

Les mer: Trump knuser Norge: – Oppsiktsvekkende

Artikkeltags