Ønsket om å vokse trumfer usikkerheten

Administrerende direktør Iselin Marstrander. Nordlandsforskning feirer 40 år.

Administrerende direktør Iselin Marstrander. Nordlandsforskning feirer 40 år. Foto:

DEL


40 år med suksess lar seg ikke så lett viske ut, men neste år er Nordlandsforskning nå det eneste selvstendige forskningsinstituttet på sitt fagfelt nord for Trondheim.

Torsdag feirer de seg selv i Stormen konserthus.

- Det svinger veldig, sier administrerende direktør Iselin Marstrander om hvor hun tror Nordlandsforskning er på vei de neste ti årene.

- I noen faser er jeg usikker på om vår organisasjon er liv laget som eget institutt, men aller mest har jeg lyst til at vi klarer å bestå og at vi vokser.

Gjerne litt større

På fire tiår har de hentet inn nasjonale og internasjonale forskningsmidler i størrelsesorden en milliard kroner. Fin-regnet på tallet har de ikke, men det aller viktigste de gjør er å vinne frem nasjonalt i konkurransen om forskningsmidler hovedsakelig innenfor samfunnsvitenskapelige og bedriftsøkonomiske fagområder.

For bare ti prosent av finansieringen er en såkalt statlig grunnfinansiering. Resten er konkurranseutsatt midler der de kjemper mot andre forskningsinstitusjoner, universiteter og konsulentmiljøer om å ha den beste søknaden.

Antall ansatte ligger stabilt mellom 35-40.

- Vi prøver å vokse til 50, men det er vanskelig selv om det er et godt fagmiljø og lett å rekruttere. At det butter når det gjelder vekst skyldes at forskningen i hele Norge omstruktureres til stadig større enheter. Nordlandsforskning var ett av i alt 12 regionale institutter opprettet av stat og fylkene. Neste år er det bare fem igjen med Nordlandsforskning som det eneste nord for Trondheim.

Presses hardt

- Det som bekymrer oss er at forskningspolitikken er innrettet slik at man over tid presses inn i fusjoner og sammenslåinger. Det stilles også krav til at forskningen skal være verdensledende, men i våre øyne må ikke all forskning være det. Det må også være plass til dem som tar vare på det som er ute i landet vårt.

Hun mener disse faktorene gjør at også Nordlandsforskning tvinges til å ta grep i retning av eksempelvis en fusjon - fordi alle de andre gjør det. Snart er man også blant de aller minste institusjonene i Norge.

En gang var det en underskog av forskningsenheter der Nordlandsforskning var i klassen over dem. Nå er underskogen nesten helt borte og Nordlandsforskning blir dermed blant de minste.

Både i Troms og Finnmark er de regionale enhetene borte og smeltet inn i Norce som er en stor norsk aktør. Det innebærer at miljøene i Tromsø og Finnmark har fått et nytt eierskap med hovedsete på Vestlandet. Marstrander mener at om det samme skjer med Nordlandsforskning, så mister man kontrollen over både strategier og beslutninger. I verste fall kan et styre finne på å legge ned hele avdelingen.

Nordområdene

Mulighetene for Nordlandsforskning ligger der i første omgang i å samhandle bedre med Nord Universitet. Helt konkret er man i gang med å etablere et samfunnsvitenskaplig senter for nordområdene.

- Og et nasjonalt senter må ligge her, understreker hun om at Nordland og Bodø har tatt den rollen i nord.

Jobben nå består i å overbevise Staten, departementene, fylket og aktører som NHO om at et slikt senter virkelig trengs.

Marstrander argumenterer med at det ligger merverdier i en slik samhandling. Videre er nordområdene et svært interessant område internasjonalt der mer forskning er påkrevd. Regjeringen jobber også med en ny nordområdepolitikk, minner hun om.

Det er en politikk som vil favne de store problemstillingene man står overfor.

- Det er store samfunnsmessige utfordringer knyttet til å utvikle nord, samtidig er det her vi står overfor betydelige klimaendringer. Både nasjonalt og internasjonalt er det i tillegg forventninger om at det skal produseres mye mer mat her oppe.

- Er det tilstrekkelig interesse for disse problemstillingene?

- Ja, vi opplever at alle er på den "banen" nå.

Håper på 50

Marstrander sier at de håper på at fra 10 til 50 millioner kroner i grunnfinansiering til et nasjonalt senter, og at de allerede i 2021 får disse midlene på plass.

- Gjør vi det blir det også garantert feiring av at vi blir 50 år også, smiler hun.

- Hvor har Nordlandsforskning sin styrke?

- Generelt har vi i mange år bidratt mye til nordlands samfunnet gjennom å hente inn ekstern kapital til forskning her. Vi har også vært sentral i fylket sin strategi knyttet til satsingene på havbruk, opplevelsesbaserte næringer og industri.

Hun legger til at de ikke minst har vært langt fremme i arbeidet med at fremtidens næringsliv må være knyttet til bærekraft.

- Dette har vi tatt tak i tidlig opplever jeg gjennom å bruke FNs bærekraftsmål innenfor nærings- og samfunnsutvikling.

God på rein

- Er det noe dere er verdensledende på?

Det er flere nisjer der Nordlandsforskning har en svært spisset kunnskap. Hun kunne nevnt flere arenaer, men lander på reindrift.

- Det er ikke så mange som driver med akkurat det, men vi er skikkelig gode der. Problemet er at det er vanskelig å bli oppdaget og i Oslo er man ikke spesielt interessert i temaet, humrer hun.

Da er det langt mer tyngde bak at de er involvert i fem EU-prosjekter. Gjennomgangstemaene er regionalutvikling. Og hva som skjer i nordland samfunnet er relevant langt utover fylkesgrensen.

- Vi bruker case og hendelser fra vår region inn i internasjonale forskningsprosjekter.

Nordlandsforskning


Nordlandsforskning utfører forskningsoppdrag innen samfunnsvitenskapelige og bedriftsøkonomiske fagområder. Selskapet skal bidra til kunnskapsutvikling for samfunns- og næringsliv.

Institusjonen har en brutto omsetning på ca. 40 millioner kroner og omtrent 45 medarbeidere. Forskningen er finansiert av regionale, nasjonale og internasjonale oppdragsgiver.

Nordlandsforskning ble 1.1.2010 et aksjeselskap eid av Nord universitet og Stiftelsen Nordlandsforskning. Instituttet ble opprinnelig opprettet i 1979 og var de første 30 årene en privat, selveid, allmennyttig stiftelse.

Administrerende direktør er Iselin Marstrander







Artikkeltags