Litt over 4.000 kroner i måneden for å dekke alle utgifter ved å bo borte fra heimen. Det er hva skoleelever fra distriktene får i ekstra støtte dersom de må flytte til Bodø for å gå videregående skole.

Dette borteboerstipendet er ikke engang nok til å dekke utgiftene ved å bo på hybel, utgifter som i en by som Bodø fort passerer 5.000 kroner i måneden.

I tillegg kommer alle andre ekstra utgifter man får når man ikke lenger kan bo sammen med mamma og/eller pappa, og få mat og stell hjemme.

Regnestykket går kort og godt ikke opp, og truer på en grunnleggende måte opplæringslovens klare pålegg om å sikre alle nordmenn under 24 år rett til gratis, videregående opplæring.

I AN torsdag fortalte tre videregåendeelever fra Hamarøy om sine erfaringer med dette stipendsystemet.

Sara Høivaag, Anna Nedregård og Aileen Emilie Knutsen ble som 16-åringer nødt til å flytte til Bodø for å få en videregående utdannelse.

Det er en erfaring de deler med stadig flere ungdommer fra distriktene som ønsker å gå spesifikke linjer.

Antallet øker, og vil øke, i takt med at linjer i distriktene legges ned på grunn av lavere befolkningstall – og dermed søkertall. Det skaper en negativ spiral som truer lik rett til utdanning.

Dette er en rett som står helt sentralt i vårt skolesystem, og som er en hovedbidragsyter i skolens rolle som sosial utjevner; mellom fattig og rik, mellom land og by.

De tre reiser en svært viktig debatt, ikke minst i et fylke som Nordland. Nordland hadde lenge landets største frafall i videregående skole. Dette er det grepet fatt i, med stort hell.

Men det gode arbeidet undergraves av et stipendsystem som ikke har fulgt med i timen.

Borteboerstipendet har i realiteten ikke økt de siste 30 årene; elever under 19 år får omtrent samme pengesum som i 1989. I samme periode har prisene steget så mye at skulle stipendet fulgt det måtte det vært dobbelt så stort.

Dette slår ekstra ille ut for studenter i byer som Bodø, der leieprisene har steget mye mer enn konsumprisindeksen.

Nå tar SVs stortingsrepresentant Mona Fagerås saken opp med kunnskapsministeren på vegne av de tre elevene.

Hennes svar bør være enkelt; det er på høy tid å heve satsene for borteboerstipendet. Om man ikke klarer å ta inne hele etterslepet i et jafs, må en prosess i den retning påbegynnes snarest.

Det handler om framtida, ikke bare for distriktene, men for hele samfunnet.

Å investere i utdanning for ungdom er den viktigste investering vi kan gjøre, og et økt borteboerstipend er en økonomisk bagatell for verdens rikeste land. Men kan bety forskjellen på å få en utdannelse og ikke for mange unge mennesker. I Nordland og andre steder.