Luftfarten er en av de næringer som er aller sterkest berørt av koronapandemien. Det rammer ikke minst Norges fremste flyby Bodø hardt. Byens største private arbeidsgiver er flyselskapet Widerøe, den er sete for Luftfartstilsynet og Flymuseet og mye av framtidas byutvikling avhenger av at flystripa kan flyttes.

Bodø er på mange måter bygget på vinger, og i 2020 ble mye av lufta under vingene brått borte.

Antall passasjerer som reiste via Bodø lufthavn i 2020 ble halvert, mens antall avganger falt med 21 prosent. Fallet i antall flyvninger er klart mindre på kortbanenettet, mens antall passasjerer minst like mye. Det betyr flere halvfulle og nesten tomme fly for Widerøe, som opererer på dette nettet. Nå er deler av dette kompensert, men situasjonen påfører utvilsomt selskapet tap.

I dag har da også Widerøe 453 ansatte som er helt eller delvis permittert. Det er en liten nedgang fra desember, men det skyldes at flere er blitt sagt opp i mellomtiden, ikke minst i Widerøe Ground Handling.

76 av de 453 permitterte bor i Bodø, og det er lite håp om at noen av permitterte kan vende tilbake i løpet av overskuelig framtid.

Widerøe er ikke alene om å være rammet. Flytrafikken på verdensbasis er halvert og tidligere har giganter som United Airlines, Lufthansa og British Airways permittert eller sagt opp titusenvis av ansatte hver. i Norge måtte SAS permittere 90 prosent av sin totale arbeidsstyrke, mens Norwegian i november permitterte 1.600 ansatte.

Nå har Norwegian tatt grep for både å redusere kostnadene og appellere om økt statlig støtte. De vil slå sitt langdistanse-selskap konkurs og igjen konsentrere seg om det norske og nordiske markedet. Samtidig sletter de gjeld og får inn ny kapital.

Nedleggelsen vil ramme 2.000 Norwegian-ansatte direkte, men selskapet håper de gjennom dette kan berge resten av arbeidsplassene. Det kan antakelig kun skje gjennom økte statlige bidrag.

Nå er ikke korona alene årsaken til at norske flyselskaper sliter. Widerøe må også nedbemanne fordi de tapte tre anbudskontrakter med SAS, blant annet bakketjenestene ved Flesland.

Norwegian ville antakelig måttet nedskalert langdistansesatsingen uansett. Wizz Air har gitt økt konkurranse innad i Norge. Og klimatrusselen henger som en mørk sky over hele bransjens framtid, selv om flytrafikken står for en relativt liten andel av utslippene.

Alt dette er dårlige nyheter for en by som i så stor grad som Bodø er bygget på - og fortsatt skal bygges på - flyaktivitet. Hva regjeringen gjør i forhold til bransjen under korona er derfor ekstra viktig for Bodø.

Norwegians "hjemflytting" og sterkt reduserte gjeld har åpenbart økt sjansene for at regjeringen kommer til å hjelpe selskapet. Den enorme gjelden, samt frykt for at penger skal havne hos rike, utenlandske selskaper er noe av det som har hindret direkte støtte til nå.

Samtidig har regjeringen alt gitt selskapet et lån på tre milliarder kroner, som kan gå tapt ved en konkurs. Det vil regjeringen neppe ønske seg.

Det er allerede dialog mellom Norwegian og departementet om en støttepakke. Ifølge Dagens Næringsliv ønsker Norwegian seg et nytt milliardlån, som senere kan gjøres om til aksjer slik at staten blir deleier i Norwegian.

Dette er neppe en god ide, det er bedre å gi en mer direkte støtte for å få selskapet over kneika. Og den støtten bør komme som del av en samlet pakke for hele næringen, som også omfatter Widerøe og SAS.

Dette har vært foreslått av Senterpartiet før, og etter Norwegians justering får det nå støtte fra andre opposisjonspartier også.

Frp-leder Siv Jensen sa på NRKS Politisk kvarter fredag morgen at det haster med en redningspakke for luftfarten, og at den også må gjelde Widerøe og SAS. Det dreier seg om en bransje med en helt annen kostnadsstruktur enn andre, og derfor er det behov en for en egen pakke, sa Jensen.

Regjeringen bør lytte på opposisjonen her. Den skal ha skryt for mye av det den har gjort hittil under krisen, blant annet har dens støtte vært avgjørende for at kortbanenettet har kunnet fungere tross klart lavere passasjertall. Det har vært helt avgjørende for Distrikts-Norge. Men nå er tiden inne for å ta mer aktive grep.

Spørsmålet om flybransjens framtid sett i forhold til klimakrisen er stor og komplisert, og må tas på alvor. Men da må vi ha en flybransje å diskutere framtiden til. Kommer den ikke over kneika det neste halvåret kan det være for sent.

Regjeringa må agere nå, og den må agere på en måte som gavner alle de tre norske aktørene i flymarkedet.