Gå til sidens hovedinnhold

Og så var det den gangen høydeforskjellen mellom fortau og buss var så høy at ungen praktisk talt gled ut av vognen

Artikkelen er over 1 år gammel

– Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg jeg synes alle mennesker er ubrukelige.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I ti år har jeg bodd i Bodø og vært avhengig av buss til og fra skole, jobb og sosiale aktiviteter morgen, ettermiddag og kveld. I ti år har jeg hilst på både hyggelige sjåfører og trivelige medpassasjerer. Det som overrasker - og irriterer - meg aller mest, er det lasset med uhøflige, frekke og selvopptatte medpassasjerer jeg reiser sammen med til enhver tid.

Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg jeg synes alle mennesker er ubrukelige. De fleste er riktignok ganske hyggelige, men det virker som om at så snart bussen kan ses i horisonten, da snur humøret til folk som om de er en flokk med gribber som kjemper om ett kadaver.

For det første: Hvorfor i all verden kan vi ikke få lov å gå av bussen før dere trykker armer og bein inn gjennom døra som ikke er større enn den må være? Hva er greia med å presse seg inn på en buss som er så full at vi kan kjenne hverandres svettelukt, før de som skal av har gått av?

Og de gangene bussen er så full at vi står som sild i tønne, blir folk likevel handlingslammet enda man roper med full kraft at man skal ut av bussen. Jeg har sett passasjerer gå i ring, som sel på sirkus, i stedet for å trekke seg ut av bussen for å slippe ut folk, for så å stige pent på igjen etterpå. Gjerne med sekk på ryggen eller en milkshake i hånden.

Så er det de gangene man kommer på bussen og alle de ledige setene er opptatt med sekker og bager og telefoner og votter og luer og alle slags eiendeler, og ingen viser tegn til å ta bort tingene sine. Da begynner jeg å lure på om folk så selvopptatte at de mener personlige gjenstander virkelig trenger et eget sete for at ingen skal sette seg ved siden av dem, eller om de bare er så opptatte av det som skjer på mobilen rett foran nesen at de ikke engang enser hva som skjer rundt en?

For ikke å snakke om alle bussturene jeg har tatt med barnevogn. I de aller fleste bussene er det plass til både en og to vogner ved den bakerste døren, men denne er gjerne fylt opp med handleposer etter en heftig handletur på et av byens kjøpesentre. Samtidig er det ingen som viser tegn til å flytte bagasjen sin for at barnevognen skal få stå så sikkert den kan inntil veggen. Hva jeg gjorde? Flyttet posene, selvsagt. Uten at noen reagerte.

Og så var det den gangen høydeforskjellen mellom fortau og buss var så høy at ungen praktisk talt gled ut av vognen fordi ingen orket å hjelpe meg med å løfte vogna inn i bussen.

At enkelte gauler høyt i telefonen eller har på både musikk og lydbok på full guffe bryr jeg meg ikke så mye om. Men vanlig folkeskikk må da gå an å forvente i en stadig voksende by som Bodø.

Kommentarer til denne saken