2021 hilser velkommen med store utfordringer, enda flere muligheter. I Norge gav jordras en fatal påminnelse om hva klimaendringer kan bidra til, og landet stengte mer eller mindre ned pga. smittevern. -Hva kan ett enkelt menneske gjøre med alt dette?

Mye. Alle endringer begynner i hver enkelt av oss, og den beste medisin mot apati er handling. Under regjeringens pressekonferansesøndag 3.januar viste også Barne- og familieminister Ropstad til dette; enkeltpersoners valg og håndtering fremover er avgjørende for å vinne kampen mot Covid-19.

Inngangen til et nytt år markerer en fin mulighet til å ta grep. Mot koronavirus, mot klimaendring, mot alt vi ønsker å endre til det bedre. Vi har tradisjon for å hekte mål på nyttårsforsett, dette årsskiftet bør ikke bli noe unntak. Tvert i mot, nå trengs flere av dem. Hardere lut. Vår tid er nå, sa statsministeren i nyttårstalen. Tenk gjerne på nyttårsforsettene som en slags personlig motmakt.

Min personlige liste over nyttårsforsett er lang og variert. I desember hvert år går jeg inn i en slags evalueringsfase, hvor jeg gjør opp status: Hvor er jeg i livet, hvor ønsker jeg å gå? Hva trengs av endring for å gjøre livet bedre for meg selv, for de rundt, for verden? Spørsmålene har gjort at forsettene har vært svært ulike i forskjellige livsfaser. Her er noen eksempler:

Da barna var små, ønsket jeg å knytte dem til nærområdene. Det å kjenne stedsnavn og bli glad i et landskap, kan på sikt gjøre at de ønsker å flytte tilbake til hjemkommunen. For å få gjort noe konkret med dette, i en travel hverdag, festa jeg ideen i et nyttårsforsett om én ny fjelltopp hver uke, sommeren igjennom. Vi bretta ut et stort kommunekart, hver unge hadde sin farge, og de kryssa selv av på bestegne topper. Det ble 26 ulike topper. Da var minstemann 5 år.

Et annet år hadde jeg behov for å lære meg at ting kunne være «godt nok», at man ikke alltid må helt til topps. Da brukte jeg fjellene i et nytt forsett. Nå fikk jeg ikke lov å gå helt på toppen av fjellet. Det var hardt å snu like under, men året lærte meg å sette mer pris på veien opp, og bli mindre resultatorientert.

Andre år har jeg hatt forsett om å brenne bål hver uke (det ble 103 bål istedet for 52), og å sove under åpen himmel en gang i uka (74 netter i stedet for 52). Utesovinga gav fine opplevelser, ikke minst da jeg stappet madrass og dyne ut av vinduet på et hotell på Gardermoen. Forsett er forsett, og med mange reisedøgn på rappen, ble det løsninga å sove i hotellhagen.

Av nyttårsforsett med gildere mål, har det vært flere. Ett år spiste vi bare «kjent kjøtt». Det innebar å spise kun selvskutt vilt, eller kjøtt fra husdyr vi visste hvor kom fra. Forsettet gav flere fine jaktturer, men allerede 1.januar gikk det opp for oss at bacon kom til å bli et problem. Alt blir som kjent bedre med bacon, så da var det bare å planlegge for gris i hagen den sommeren! En annen bieffekt av «kjent-kjøtt-forsettet», var at kafeers vegetarmeny ble utforsket. Det hadde aldri skjedd før, men gav gode (mer)smaker. Året etter ble det: «3 fiskemiddager i uka, 1 grønn». Bosatt på kysten tror vi at vi spiser mye fisk, men praksis krevde både forsett og fokus.

I 2020 hadde vi forsett om å kjøre maks 20000 km med husholdets ene bil (den andre bilen ble solgt som et ledd i forsettet året før; «å sykle/gå mer enn kjøre til jobben»). Vi parkerte på 19447km da året var slutt. - Å endre kjørevaner, særlig på bygda, krever forpliktende forsett. Uten statistikk på kjøleskapet, eller overvåkning av bilens km.stand hadde det ikke gått. Ukas mosjon måtte plasseres i transportetappene, og vi oppdaget også at det går flere busser enn vi visste om! Selv i en liten kommune som Steigen, med store avstander og 25 mil til nærmeste by.

Et annet forsett fra i fjor var å kaste maks 20 kg mat. Måltallet var tatt litt ut av det blå, siden vi ikke ante hvor normalnivået lå. Det skjerpet oss like fullt fra start, så ved nyttår var kun 4,5 kg oppført på svinnlista (gjenglemt brød på hytta, glemte middagsrester i kjøleskapet). Svinnet gikk i komposten eller til måke og rev i fjæra. -Et siste forsett fra 2020, rant forresten også ut i sanden. Jeg hadde mål om å bryte kontinentale vaner, og tillate meg selv kun 20 enheter alkohol. Akkurat det fikk koronaamnesti. Det fikk da være måte på hvor mye man skulle avstå fra!

I år fyller 5-åringen fra fjelltoppåret 15 år. Selv om han er blitt en sprek og ivrig bruker av nærområdene, flytter også han hjemmefra for å gå skole om ikke lenge. Et forsett jeg har for 2021 er derfor å bli med ham ut på en av hans løpeturer en gang i uka. Pendelen er snudd, nå løper han fra mor si, men jeg skal like fullt være med. Gå ved siden av, brenne bål ved intervallbakkene. Være sammen. Det trengs i koronaår, det trengs i ungdomstida.

Bruk gjerne denne første uka av året til å tenke deg om, og lande i forsett du, lokalsamfunnet, eller Jorda trenger. Et godt, merkbart forsett kan gi giv, glede og følt personlig motmakt. Det kan være fint å holde fast i når verden oppleves relativ og usikker, og de bidrar garantert til endring!