Kysten har vært livsgrunnlaget til nordlendinger til alle tider, vi har høstet fra færinger, sjarker og snurpere. På 70-tallet begynte vi også å dyrke havet, og lakseoppdrett har gitt nye arbeidsplasser og bremset utflyttingen fra fylket. Nordlendinger har aldri vært redd for å gå nye veier, ta sjansen på å skape ny utvikling og nye livsgrunnlag. I Gigante Salmon bygger vi nå et oppdrettsanlegg på land i Rødøy, og vi undersøker om vi kan bygge flere slike oppdrettsanlegg i Nordland. Dette har skapt debatt.

Vår løsning er laget for å gi fisken den beste velferden. Vi er de første som bygger oppdrettsanlegg akkurat på denne måten, og som andre foregangsaktører opplever vi at nyskaping utfordrer etablerte oppfatninger.

AN skriver i sin leder den 5.8. om bruk og vern av kystsonen, med utgangspunkt i landbasert oppdrett. Lederen etterlater et inntrykk av at det ikke finnes lover og regler for etablering av landbasert oppdrett, men det er ikke riktig. Bruken av areal er regulert i Plan- og bygningsloven, og landbaserte oppdrettsanlegg er regulert i Laksetildelingsforskriften. I praksis betyr det at før vi kan søke om å få etablere et oppdrettsanlegg, så må arealet være regulert til industriformål. I en reguleringsprosess vurderes hensynet til natur og miljø særskilt, og det er mange myndigheter (herunder Statsforvalteren) som gir sine innspill før det tas en avgjørelse. I tillegg legges planene ut på offentlig høring, slik at alle som ønsker kan gi sine innspill. Slik er loven.

Å produsere laks kan ikke gjøres hvor som helst, eller på et tilfeldig ledig industriareal. Det krever egnede vannressurser, gode strømforhold og dybde, og i henhold til regler for smittevern må det ligge minst 5 kilometer unna annen akvakulturenhet. Arealene hvor vi ønsker å etablere oss er valgt nettopp fordi de har akkurat de kvalitetene som er nødvendige for å produsere laks på laksens beste betingelser. Utfordringen er at de områdene som er egnet til lakseoppdrett ikke er regulert til industri, og vi må derfor søke om reguleringsendring, regulert i Plan- og bygningsloven.

AN skriver den 5.8. at «Det finnes ikke noe nasjonalt regelverk for denne typen virksomhet. Det er derfor helt nødvendig at kystfylket Nordland skal ha sitt eget.» Vi er positive til rammebetingelser som sikrer grundige og forutsigbare prosesser i arbeidet med arealplanlegging, bruk og vern, men det er ikke riktig at det ikke finnes et nasjonalt regelverk. Både Plan- og bygningsloven og Laksetildelingsforskriften er nasjonal, og vi tror ikke det er hensiktsmessig at Nordland fylke skal ha et eget regelverk på akkurat dette området.

Vi har arbeidet med dette siden 2016, og vår erfaring er at lokale myndigheter og politikere arbeider grundig med disse spørsmålene, i tråd med Plan- og bygningsloven. Årsaken til at planprosesser som dette tar flere år er at det er en stor kunnskapsinnhenting som kreves før de folkevalgte skal ta sin beslutning.

Politikerne i Rødøy besluttet i 2019 å regulere Lille Indre Rosøy til industriformål, og nå bygger vi oppdrettsanlegg der. Noen er uenige i at det er en god idé å bygge landbaserte oppdrettsanlegg på den måten, noe som bare gjør det enda viktigere å sikre et godt kunnskapsgrunnlag før en omregulering. Ved søknad om reguleringsendring er det de folkevalgte som avgjør om det skal gjennomføres en konsekvensutredning eller ikke, og om planprogrammet er godt nok, eller det må hentes inn kunnskap på flere områder. Politikerne bestemmer altså hva som skal undersøkes, om kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å ta en avgjørelse, og til slutt er det de som tar den endelige avgjørelsen.

Nordlendinger har produsert laks siden 1970-tallet, gjennom opp- og nedturer både biologisk og økonomisk. Innovasjonstakten og utviklingen gjennom 50 år har vært formidabel, men lakseoppdrett har fortsatt utfordringer som krever innovasjon, utvikling og endring i årene som kommer. Det vil garantert bli både utfordrende og skape debatt, og vi er derfor opptatt av at det også i framtiden må være forutsigbare rammebetingelser og prosesser. Det er til beste for alle, næringen, forvaltningen og alle som er opptatt av hvordan vi forvalter naturressursene våre.

Nordland har et fantastisk utgangspunkt for å ta en posisjon i front og bli ledende innen framtidens lakseoppdrett, både på land, langs kysten, eller langt til havs. I Gigante Salmon tar vi laksen på land og eliminerer rømming, fjerner utfordringene med lakselus og reduserer utslippene til sjøen med over 50 %. Vi bygger et oppdrettsanlegg laget for å gi fisken den beste velferden, med rikelig gjennomstrømming av friskt sjøvann og gode strømforhold å svømme i. Og dette bygger vi på et mye mindre areal enn om vi skulle brukt sjøanlegg. Vårt anlegg i Rødøy vil produsere like mye laks som 7,7 ordinære lokaliteter i sjøen, men på et areal mindre enn én enkelt sjølokalitet, fordi anlegget bruker mindre enn 28 mål.

I Nordland er vi heldige, som har så gode forutsetninger for å produsere sunn og klimavennlig mat i en tid hvor matproduksjon står for over 30 % av de globale klimagassutslippene. I Gigante Salmon er vi nordlendinger, og drivkraften vår er å bygge varige, levedyktige løsninger som gir en bærekraftig matproduksjon, en forsvarlig økonomi og livskraftige samfunn langs kysten av Nordland.