Vil slippe disse monstrene ut på norske veier

 Mange kommuner bør gå igjennom vegglistene slik at tømmerbilene kan kjøres lovlig. Næringen argumenterer med at tømmerbilen er snillere mot veiene enn de aller fleste andre lastebiler og vogntog. Dte skyldes antallet akslinger samt lengden de er fordelt på.

Mange kommuner bør gå igjennom vegglistene slik at tømmerbilene kan kjøres lovlig. Næringen argumenterer med at tømmerbilen er snillere mot veiene enn de aller fleste andre lastebiler og vogntog. Dte skyldes antallet akslinger samt lengden de er fordelt på. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Med enkle grep på papiret kan veimyndigheter og kommuner hjelpe tømmertransportørene.

– I Nordland handler det mest om vilje. Enormt mye kan gjøres med noen pennestrøk ute i kommunene, sier rådgiver Dag Skjølsaas i Norges Skogeierforbund.

Torsdag var skognæringen samlet i Bodø for å drøfte hvordan tømmertransportørene skal få kjøre lengre og tyngre tømmerlaster.

24 meter og 60 tonn

Med dagens sju akslede vogntøy kan en lang rekke veier få oppgradert status til kjøring med 24 meter lange vogntog med totalvekt på 60 tonn. På riksveiene er det bare unntaksvis begrensninger i totalvekten eller lengdebegrensninger som rammer. Fylkesveiene i fylket har på sin side enkelte flaskehalser .

Men ute i mange kommunene er det svært mange veier som lavere vekttall og lengder stående i sine veglister. Også i Salten. Saltdal, Fauske og Grane er tre kommuner der Skjølsaas ser av veglistene at det bare kreves endringer på papiret for å hjelpe skogbruksnæringen.

– Tømmerbilene er snille mot veiene

Veglistene kan endres på papiret fordi nye vogntog med lengde på 24 meter har flere aksler enn tidligere og dermed lavere akseltrykk. Både melkebiler, grustransporter og skolebusser har i dag høyere akseltrykk enn en tømmerbil.

– Tømmerbilene er egentlig snille mot veiene, poengterer Skjølsaas.

Unntakene for å slippe til de største tømmerlastene er i regelen veier med bruer som har over 13, 5 meter spenn, samt der det er helt spesielle grunner for at tung og lang last ikke kan slippes fram.

– Men slike lange bruer er det stort sett bare på fylkesveier, legger han til.

30 prosent av kostnadene knyttes til transport

– 30 prosent av kostnadene ved skogsdrift er knyttet til transport, sier næringspolitisk sjef Anna Cecelie Brustad Moe i Allskog. Uten oppgradering av lengde- og totalvektsbestemmelsene, må utkjøringen av tømmer skje uten å kunne utnytte kapasitetene hos tømmerbilene. Det betyr dyrere transport og i verste fall at det blir ulønnsom å ta ut skogen. Det rammer igjen både skogeier og transportør.

Moe minner om at norsk skogbruk konkurrerer med Sverige og Finland der tømmertransportene både er lengre og tyngre enn det som er tillatt på norsk side.

– Derfor er det svært viktig at tømmerlastene kan optimaliseres, slår hun fast.

Jakten på flaskehalser skal intensiveres. Fylkeskommunen og Statens vegvesen er engasjert i saken. Men i tillegg må skognæringen aktivt gå ut i alle aktuelle kommuner, argumenterer Skjølsaas.

Artikkeltags