Vil ikke avlive friske dyr

Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Hver vår skjer det samme. Kull etter kull med friske kattunger blir avlivet. For veterinærene hos Bodø dyreklinikk er det et mareritt.

DEL

– Det knyter seg i magen, og jeg vil ikke på jobb, sier veterinær Hanne Myrnes.

Våren og sommeren er høysesong for forlatte feriekatter og overflødige kattungekull. Mens de fleste voksne kattene nå havner i trygge hender hos Dyrebeskyttelsen i Nordland, går mange kattunger en trist skjebne i møte på metallbordet til veterinærene hos Bodø dyreklinikk. For veterinær Hanne Myrnes blir det bare verre og verre for hvert år.

– Jeg gruer meg alltid til våren. De fleste katter får unger i april. Så går det noen måneder hvor folk prøver å gi dem bort. Når det ikke går, kommer de hit, sier Myrnes.

Ikke avstumpet.

Veterinæren gruer seg ofte for å gå på jobb når hun vet hun skal avlive unge, friske dyr.

– De er gjerne noen måneder gamle, og har allerede fått et liv de har begynt på. Øynene er store, og de er alle så vakre. Så vet jeg at om noen minutter er de døde, og det er jeg som må avslutte de små livene deres, sier Myrnes. Hun vrir hendene og ser ned. Bare å snakke om det er vanskelig. Løsningen er å slå på autopiloten.

– Jeg vil jo ikke bli avstumpet, men jeg kan ikke engasjere meg. Jeg lar assistentene ta imot og gjøre dem klare. Så kommer jeg inn og gir dem en innsovningssprøyte. Men jeg kan ikke kommunisere med dem slik jeg gjør med andre dyr. Jeg skynder meg ut mens de sovner og kommer så inn for å gi sprøyten som tar livet av dem. Så er det ut igjen. Dagen er ødelagt, og klumpen i magen blir liggende en stund, sier Myrnes stille. De små blir så sendt til Trondheim for kremering.

Vil si nei.

Veterinærene hos Bodø dyreklinikk vil at folk skal tenke seg nøye om før de tar til seg en katt. De mener det er for lettvint å la den få unger for så å levere dem til avlivning.

– Folk tror at det er jobben vår, men vi ble ikke veterinærer for å fungere som bødler. Vi har lenge tenkt på å si nei til avlivning av friske dyr, sier Hanne Myrnes. Kollega Mona Svaleng Jensen er enig.

– Det som stopper oss, er alternativet. Faren for at folk da tar saken i egne hender, er stor. Da vil dyrene lide enda mer, tror hun.

– Kastrer!

For veterinærene er det viktig å ha hverandre.

– Vi blir så sinte, så vi bruker hverandre for å snakke det av oss. Vi vil kvitte oss med dette vårspøkelset. Folk må kastrere kattene sine. Det koster ikke mer enn å avlive et par kull i året. Å ta livet av unge, uskyldig liv går imot alt vi står for og er, avslutter Myrnes stille.

Artikkeltags