Vil brenne opp Burøy-lukta

Her dumper fabrikken spillvarmen rett ut i Nyholmsundet. Nok energi til å varme opp 4000 eneboliger i året.  Fabrikksjef Jon Vestengen (t.h.) og daglig leder Mads Torrissen.

Her dumper fabrikken spillvarmen rett ut i Nyholmsundet. Nok energi til å varme opp 4000 eneboliger i året. Fabrikksjef Jon Vestengen (t.h.) og daglig leder Mads Torrissen. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Bodø Sildoljefabrikk dumper spillvarme nok til å fyre opp 4.000 eneboliger i året. – Og Burøy-lukta vil forsvinne dersom det etableres et energianlegg på stedet, sier daglig leder Mads Torrissen ved fabrikken.

DEL

Han mener miljøgevinsten vil være enorm dersom det planlagte energianlegget plasseres på Burøya.

Varme

Mads Torrissen ramser opp en del fakta:

  • Fabrikken bruker rundt 40.000 liter olje om dagen for å produsere damp. De står for 11,5 prosent av -utslippene i Bodø kommune. Ved å plassere energianlegget på Burøya vil oljeforbruket reduseres til 0, og totalt mener de at -utslippene vil reduseres med 10 prosent i Bodø.
  • Når dampen er kondensert til vann sendes det med høy temperatur rett ut i Nyholmsundet, med energi nok til å varme opp 4000 eneboliger i året. Dersom energianlegget plasseres på Burøya har de muligheten til å sende spillvarmen til bygg i byen istedenfor Nyholmsundet.
  • Forbrenningsanlegget har en ovn på 1100 grader. Anleggene kan lage et felles luktfjerningssystem hvor Burøy-lukta brennes opp.
  • I dag bruker fabrikken 20 millioner kroner i året på å egenprodusere damp, penger som kan komme energianlegget til gode.

Store planer

– Jeg skjønner ikke at ikke folk står på døra hos oss, og jubler for å få gjennomført planene, sier Torrissen.

Bodø Sildoljefabrikk har gått inn i selskapet Burøya Energi som kjemper med Trondheim Fjernvarme, Iris og Bodø Energi om konsesjonen til energianlegget i Bodø. Burøya Energi vil bygge et anlegg til 350 millioner kroner og som kan brenne mellom 45.000 tonn og 60.000 avfall i året.

Anlegget til nevnte trio er et noe større anlegg og har et budsjett på rundt 450 millioner kroner. Bodø Energi er positive til å plassere anlegget på Kvalvikodden.

Mads Torrissen er klar på at det er uaktuelt for dem å gå inn i et anlegg som skal bygges på Kvalvikodden. Det betyr mellom to og tre kilometer med rør som dampen skal passere.

– Kvalvikodden er unødvendig komplisert og dyrt, og vi får ikke mulighet til å fjerne Burøy-lukta, sier han.

Mye vann

Det er noe fabrikksjef Jon Vestengen er klar på. Han understreker at inntil 10 prosent av energien går tapt på den lange veien. I tillegg understreker han risikoen ved at damp kondenseres. Fabrikken bruker inntil 50 tonn damp i timen. Ved en stans vil denne dampen bli til vann i flere kilometer med rør. Dersom de ikke får tappet vannet ut før de på nytt kjører anlegget, er det risiko for at rørene skal sprekke og medføre stans i leveringen.

Mads Torrissen er i tvil om at et anlegg på Kvalvikodden kan levere damp på en pålitelig måte og betalbar måte.

– Dette minner litt om prosjektet med å forankre Lille Hjartøy til Kvalvikodden med en kheopspyramide på havbunnen. Selv om det kan la seg gjøre tror jeg ikke det særlig realistisk hvis man tar kostnader i betraktning. Alle i bransjen vet, at jo nærmere jo bedre, mener Torrissen.

– I anleggene som allerede er bygd, betjener man oljefyrte dampkunder før man begynner å bygge ut fjernvarmenettet, legger han til.

Artikkeltags