– Vi er glade. Veldig glade, sier Anita og Kumar. Siden sønnen ble født 19. april i fjor, har de ventet på denne dagen. To ganger har mor og far forberedt seg på å ta imot barnet. Begge ganger er de blitt skuffet.

– Med alt som har skjedd i denne saken vet vi ikke hvor glade vi tør å være nå, eller om vi må forberede oss på nye sjokk, sier Anita stille bak flere blomsterbuketter.

Lagmannsrettens dom er enstemmig. Dommen fastslår at foreldrene skal ha omsorgen for barnet sitt. I en tilleggskjennelse gis dommen såkalt foregrepet tvangskraft. Det betyr at barnet skal tilbakeføres fra fosterhjem så raskt det er praktisk mulig.

Viktig.

– Denne dagen er viktig for oss. Den er viktig for barnet, sier Anita og Kumar.

– Dommen er slik vi hele tiden har håpet at den skulle være. Men vi er overrasket over at den foreligger så raskt og er så klar, sier Anita.

Lagmannsretten avsluttet sin behandling av saken fredag. Allerede dagen etter visste Anita og Kumar hvor det bar hen. I går hadde de dommen i hendene.

Anita trekker pusten og senker blikket.

– Vi er lettet. Dette er vært et helvete og et mareritt hele veien. Men vi har aldri gitt opp. Vi vet at vi makter å være foreldre til vårt eget barn. Vi ville aldri ha slåss om vi ikke var trygg på det, sier hun.

Terror.

– Slik barnevernet har opptrådt, har vi rett og slett følt oss terrorisert. Særlig jeg har vært umyndiggjort og gjort evneløs. Det har vært hardt å svelge og umulig å godta.

Jeg har hatt problemer og aldri lagt skjul på det. Men det var før.

Barnevernets folk har klamret seg til det negative og svartmalt meg, svartmalt oss. Det er ikke særlig hyggelig å høre at du ikke strekker til, slett ikke når du vet at de tar feil, sier Anita.

– Vi må våge å være ordentlig glade nå, sier Kumar.

– Vi forholder oss til at det er vi som har omsorgen, selv om vi ikke helt tør å slippe gleden løs for alvor, sier Anita.

Fire dager før fødselen hadde hun barnevernet på besøk. De ville forsikre seg at alt var i orden, men sa ikke med et ord at barnet ville bli tatt fra henne umiddelbart. 12. februar i år fastslo Salten tingrett enstemmig at Anita og Kumar skulle ha omsorgen for barnet sitt.

For andre gang forberedte foreldrene seg på å ta imot sønnen.

Står klar.

Da anket Bodø kommune dommen.

Barnevogn og leker står fortsatt klar i leiligheten i Bodø. Til nå har mor og far bare hatt kontakt med barnet sitt to timer en gang i måneden, sist 25. august.

– Vi forstår at det må ta tid og skje gradvis å få sønnen vår hjem, sier Anita.

– Vi er innstilt på å samarbeide med alle parter.

– Har dere hørt noe fra fosterforeldrene?

– Nei, og vi forstår at de må ha det vanskelig nå.

– Har dere hørt noe fra barnevernstjenesten?

– Nei, sier Anita Lundli.