Uvissheten kan bli varig

Artikkelen er over 14 år gammel

– Mehamn-ulykken er ikke oppklart. Vi må kunne leve med at den kanskje aldri blir det. Mohr-kommisjonens konklusjoner er for dramatiske, mener Peter L. Nissen.

DEL

I 1982 var han administrerende direktør i Widerøe da Twin Otter LN - BNK havarerte på tur mellom Gamvik og Mehamn og 15 mennesker omkom.

I går sto Nissen for den nye havarikommisjonen sammen med tidligere og nåværende ledelse i flyselskapet.

– Vi kan anta og tro. Vi kan utvikle og underbygge teorier som hver for seg og sammen kan gi en mulig forklaring på hva som skjedde denne dagen. Men det vil likevel være en rekke spørsmål vi ikke finner svar på. Også i dag, mener Nissen.

Umotivert. Tidligere granskninger er kommet til at flyet ble brutt ned av ekstrem turbulens, bagasje som ble kastet ut fra et lasterom i front av flyet og ødela halen, samtidig som flygeren fikk et illebefinnende.

– Jeg har stor respekt for det arbeidet havarikommisjonen har gjort. I 1988 ble det ikke spart på noe for å finne svar.

Men den er fortsatt ingen som kan forklare hvorfor flyet forlot sin høyde i godt vær og stabile vindforhold, og tilsynelatende uten grunn gikk ned til det flygeren visste ville være langt mer turbulente forhold. En veldig umotivert handling, mener Nissen.

– At flygeren skal ha fått et illebefinnende, er det alltid muligheter for. Men kapteinen var godkjent av lege og legenemnd, og det er temmelig på det rene at det var han som fløy. Andrepilotens skadebilde tyder på at han ikke satt bak stikka.

At tre slike forhold skulle inntreffe samtidig, eller at flyet har kollidert med et objekt i luften, er selvsagt teoretisk mulig, men langt fra godtgjort. Derfor mener jeg vi må kunne legge vekk saken, hvor tragisk den enn er, og leve med at vi ikke finner svarene, sier Nissen.

– Konklusjonene som er trukket så langt, er for dramatiske, mener han.

Til England. 19 vitner er innkalt til den nye høringsrunden som avsluttes i Bodø i dag. Det meste av gårsdagen gikk med til å høre Widerøe-ledelsen.

– Vi har innkalt nye vitner og hører tidligere vitner på nytt med spørsmål de ikke er stilt før, sier kommisjonens leder Gaute Gregusson.

Denne måneden planlegger kommisjonen å reise til England der medlemmene vil få granske hemmeligstemplete rapporter og dokumenter, men ikke møte Harrier-pilotene som fløy i Finnmark for 22 år siden. Dette har fått pårørende til å reagere sterkt.

– Vi får snakke med skvadronsjefene, og jeg regner med at møtene vil gå for lukkede dører av hensyn til at det er gradert materiale som skal gjennomgås, sier Gregusson.

Tredje gang. Mehamn-ulykken har vært gransket to ganger tidligere på 80-tallet, men Mohr-kommisjonenes rapporter er blitt kraftig kritisert i ettertid.

Gaute Gregussons kommisjon ble satt ned i januar 2003 og kom i arbeid måneden etter.

– Vi har dette året på oss og har ambisjon om å være ferdig med vårt arbeid innen fristen, sier Gregusson.

– Vi er part i saken. Det er ikke Widerøes oppgave å treffe konklusjoner. Jeg har forholdt meg til de svar tidligere kommisjoner har gitt. Først for to år siden ble jeg klar over at det var betydelig tvil i selskapet om hendelsesforløpet. Derfor er det greit å få ryddet tvil av veien, om mulig, sier dagens Widerøe-sjef Per Arne Watle.

Artikkeltags