Utlover dusør til alle som får disse

 Masterstudent Kristine Marit Schrøder Elvik og feltarbeider Stefan Kusterle med en merket sjøørret i Storvasselva i Steigen. I sommer kan det vanke dusør til alle som får en merket sjøørret på kroken i dette området.

Masterstudent Kristine Marit Schrøder Elvik og feltarbeider Stefan Kusterle med en merket sjøørret i Storvasselva i Steigen. I sommer kan det vanke dusør til alle som får en merket sjøørret på kroken i dette området. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Professor Audun Rikardsen får realisert en guttedrøm når han og masterstudent Kristine Marit Elvik skal forske på sjøørreten hjemme i Steigen.

Prosjektet har som mål å kartlegge vandringen til stor sjøørret i vassdraget i forhold til vannstand og temperatur og tidevann, samt å teste hvor godt fisk som har vært på fiskekrok, klarer seg etter gjenutsett i storfossen i elva. I tillegg skal prosjektet estimere totalbestand og hvor stor andel som fanges i vassdraget.

– Dette er en guttedrøm jeg har båret på siden jeg først gang fisket i vassdraget som 11-åring. Jeg har alltid lurt på hvor lang tid sjøørreten bruker opp vassdraget og når den går opp, hvem som klarer fossene, og hvor mye fisk er det som går opp. Også hvor mange som blir tatt, og om den overlever å bli satt ut i fossen igjen, sier Audun Rikardsen, professor i ferskvannsbiologi ved Universitetet i Tromsø.

Dusør til fiskere

– Jeg har også alltid håpet å kunne gjøre et slikt prosjekt hjemme i Steigen, og sjansen bydde seg når Kristine Marit Elvik Schrøder, også fra Steigen, takket ja til å ta sin master på prosjektet, tilføyer han.

Det ble også helt vesentlig å kunne samarbeide med Steigen jeger- og fiskeforening, som nå er med på å peile den radiomerkede ørreten. Sammen utlover de utover sommeren en dusør til fiskere som får radiomerket ørret på kroken i Storvasselva, og rapporterer dette. Dusøren er større for rapportert ørret som settes ut igjen levende, enn de som dras opp avlivet, men viktigst for forskerteamet er det å få så mange rapporter inn som mulig.

– Ja, jeg oppfordrer alle fiskere som får merket fisk, til å sette ut denne igjen og umiddelbart rapportere det til oss. For dem som gjør dette får de 700 kr i dusør og navnet sitt på fisken, smiler Audun.

Radiomerker fisken

Til nå har Audun og Kristine Marit radiomerket 37 sjøørret mellom 1.5-7 kilo. Disse ble radiomerket i sjøen rett utenfor elvemunningen og mange er allerede registrert oppe i elva. I tillegg skal det radiomerkes ca. 20 sjøørreter i fossen i slutten av juli. Disse vil bli fisket på stang og satt ut igjen. Den merkede fisken skal følges intensivt i denne første perioden, og videre peiles hele elva fra Storvannet og til utløp i sjøen ca. hver fjerde dag. Etter august gjennomføres peilingen annenhver uke og kan i september/oktober skal de også kartlegge hvor de radiomerkede fiskene gyter i vassdraget.

– Dette er utrolig spennende

Feltarbeiderne, som i stor grad vil være Kristine Marit og hjelpere fra Steigen jeger og fisk, vil i tillegg til å peile ørreten, dessuten fungere som oppsyn i elva. Masterstudenten fra Steigen, syns det er spennende og få gjøre et prosjekt på hjemmebane, og vil bruke store deler av sommeren inne i Lommeren med fisken sin.

– Ja, dette er utrolig spennende. Nå skal det traskes mye med antenne og høretelefoner, for å finne fisken, og følge dens gang oppover elva, sier Elvik, som får mye gratis teltcamping på kjøpet.

Det føles jo nesten som om jeg får et personlig forhold til disse ørretene, som jeg skal være så tett på, vet eksakt størrelse og vekt på osv, ler hun.

Ifølge lokale fiskere er det blitt færre fisk i vassdraget de senere årene, men det fins svært lite informasjon om den unike sjøørretbestanden fra tidligere, til å forklare hvorfor dette skjer.

Resultatene fra dette prosjektet vil derfor bidra til å bedre forvalte denne unike sjøørretbestanden i framtiden. Dette er trolig en av Norges klart beste sjøørretelver tatt størrelsen på vassdraget i betraktning, avslutter Audun.

Artikkeltags