Tilbake i Norge

På hjemlige trakter. Finn Olav Olsen og Rune Ellingsen er tilbake på Røst, etter å ha vært på vei jorden rundt siden august i fjor.Foto: Vidar Berg

På hjemlige trakter. Finn Olav Olsen og Rune Ellingsen er tilbake på Røst, etter å ha vært på vei jorden rundt siden august i fjor.Foto: Vidar Berg

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

– Jo da, vi er absolutt i live og har det bra, forsikrer jordomseilerne Rune Ellingsen og Finn Olav Olsen - for tiden tilbake på Røst for en kort "sommerferie".

DEL

Storm i Nordsjøen i fjor høst gjorde at røstværingene Rune Ellingsen og Finn Olav Olsen måtte gjøre vendereis like etter at jordomseilingen startet. Akkurat da så det mørkt ut for oppfyllelsen av den sju å gamle drømmen om å seile jorden rundt i løpet av tre år med "Underveis".

Men de to kom seg i gang igjen, etter å ha blitt berget av Redningsselskapet, og har siden vært underveis mot det store målet. I april i år var det klart for kryssing av Atlanteren, og den siste, optimistiske reportasjen ble lagt ut på de to røstværingenes godt besøkte nettside. Siden har det imidlertid vært stille fra de to, og det har ført til flere bekymringsmeldinger fra mange som har fulgt ferden til dem.

– Men Atlanterhavskryssingen gikk aldeles utmerket, og "Underveis" står akkurat nå på land på Trinidad, der en slektning av Finn Olav ser etter den mens vi bevilger oss en liten "sommerferie" hjemme på Røst, sier Rune Ellingsen.

Fyller opp reisekassa. Han har også klart en kjapp tur til Aserbajdsjans hovedstad Baku siden de to la Atlanteren bak seg, men akkurat nå er både Ellingsen og Olsen i full sving på hjemstedet.

– Ferie blir det nok ikke akkurat. Vi er avhengig av å fylle opp reisekassa med friske penger, sier Olsen og Ellingsen.

18. mai var det første storhavet vel overstått, og siden de to forlot norskekysten for andre gang i fjor høst har de opplevd mye av det de håpet på da de første gang satte seil og forlot Røst i august i fjor.

– Vi hadde norsk jul i London, har vært innom Normandie og Paris i Frankrike, gjort strandhogg i Portugal, opplevd korrupte tollere i Marokko og hatt bacalao-fest i Las Palmas, smiler de fornøyd.

Litt mindre fornøyd er de etter møtet med havnemyndighetene på Kanariøyene.

– De snakker konsekvent ikke engelsk, og de bruker trynefaktor for å avgjøre hvem som skal få god service og hvem som ikke skal få det. De fleste vi snakket med fikk spansk service. Det vil si ingen eller dårlig service.

Kanskje Sør-Amerika. Det gjør de heller ikke etter å ha krysset det første storhavet, og dermed gjort erfaringer som blir svært nyttige å ha med seg på den videre ferden jorda rundt.

– Nå vet vi hva det vil si å være i rom sjø i nesten en måned i strekk. I løpet av sommeren må vi bestemme oss for om turen videre skal gå via Panama-kanalen og ut i Stillehavet, eller om vi skal oppfylle litt mer av drømmen og legge kursen via kysten av Sør-Amerika og ned mot Antarktis. Tiden får vise hva det blir til - tar vi den sistnevnte ruten vil det fort ta mange måneder ekstra, tror Ellingsen og Olsen.

Artikkeltags