Strid om sprøytemidler

Ingen grunn til å smile når linser som produseres i USA omfattes av et strengere reglerverk enn Mattilsynet nå anbefaler, mener Forbrukerrådet.

Ingen grunn til å smile når linser som produseres i USA omfattes av et strengere reglerverk enn Mattilsynet nå anbefaler, mener Forbrukerrådet. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Forbrukerrådet kritiserer Mattilsynets nye regler for sprøytemidler i mat.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Mattilsynet vil nemlig tillate høyere grenseverdier for plantevernmidler i mat som selges i Norge.

Mattilsynet gjennomgår i disse dager høringsinnspillene til et forslag om å øke grenseverdiene av 22 kjemisk-syntetiske sprøytemidler i mat, blant annet glyfosat som brukes til tvangsmodning, skriver VG.

Norge har implementert EUs regelverk for rester av plantevernmidler i næringsmidler og dyrefôr gjennom EØS-avtalen, og det er det er en endring av disse verdiene som nå behandles av Mattilsynet.

Både Forbrukerrådet og interesseorganisasjoner er sterkt kritiske og ser med bekymring på muligheten for at grenseverdiene økes. Dersom grenseverdiene økes kan resultatet bli mer gift i maten på det norske markedet. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende, ifølge VG.

Mattilsynet avviser at de vil tillate mer gift i maten.

– Det er spesielt når noen sier at vi ønsker mer gift i maten. Dette er ikke vår rolle i det hele tatt. Vi skal påse at maten som kommer på markedet er trygg, og vi mener at det som er foreslått her er trygt, sier seksjonssjef Kåre Oskar Larsen i Mattilsynet til NTB.

Endringen kommer som en følge av EØS-avtalen, men EU holder en restriktiv linje i forhold til verden for øvrig, ifølge Larsen.

– EU jobber med å gå gjennom alle grenseverdier for plantevernmiddelrester i maten. Vi får til stadighet inn nye grenser som må implementeres i norsk regelverk på grunn av EØS–avtalen, sier Larsen.

Når det gjelder glyfosat får det en høyere grenseverdi for linser som er produsert i USA.

– Det har ingen virkning på hvordan vi kan bruke glyfosat i Norge, sier Larsen.

– Utgangspunktet for fastsettelse av grenseverdiene er at de aldri settes høyere enn restene man får ved riktig bruk av plantevernmiddelet. I tillegg kan verdiene aldri settes over det som kan medføre helsefare, forklarer Larsen.

At Mattilsynet setter grenser for rester av plantevernmidler som ikke tillates brukt i Norge er en konsekvens av internasjonale handelsavtaler.

– Men grenseverdien som settes er uansett definert som trygg, sier Larsen.

Mattilsynet regner med at de vil ha oppsummert høringsinnspillene og ha en konklusjon klar i løpet av en måneds tid.

– Vi vil vurdere innspillene som er kommet til høringsuttalelsen. Vi er også klar over problematikken med samspillseffekten mellom ulike kjemikalier, den såkalte cocktaileffekten. Det letes etter metoder for å håndtere dette på, men foreløpig ener vi at den måten vi gjør det på i dag er den beste ut fra dagens kunnskap, sier Larsen. (ANB–NTB)

Artikkeltags