Strid om samisk Bodø-navn

Artikkelen er over 17 år gammel

Det brygger opp til strid omkring det samiske navnet på Bodø. Et nytt forslag er "Buvda". Si din mening!

DEL

Tidligere i høst kunne Avisa Nordland fortelle at Bodø kommune har fått en formell henvendelse fra Sametinget. Der ba man om at kommunen vedtar at det offisielle samiske navnet på kommunen må være "Båddådjo ". Dette er et navn den lulesamiske befolkningen bruker i sitt språk når de omtaler Bodø, men dette faller pitesamene tungt for brystet.

"Buvda".

Nå har nemlig Salten pitesamiske forening (Salto bihtesamiid searvi) kastet seg inn i navnespørsmålet, og mener at lulesamene tråkker inn på deres territorium.

– Bodø ligger i et pitesamisk område. Forslaget om å gi Bodø et lulesamisk navn føyer seg inn i rekken av forsøk fra lulesamene for å overta det pitesamiske området, og viske ut det historiske faktum at pitesamene er en egen befolkningsgruppe, hevder leder for Salten pitesamiske forening, Knut Sundsfjord.

Han forlanger, på vegne av pitesamene i sju Salten-kommuner, at Bodø kommune vedtar at det samiske navnet på byen blir "Buvda". Ifølge Sundsfjord betyr "Buvda" butikk eller handelssted.

Kom først.

Dette har Sundsfjord tilskrevet kommunen om, og han krever å bli hørt. I sitt brev skriver han at det ikke er noen tvil om at den opprinnelige samiske befolkningen i området rundt Bodø var pitesamer. Han konkluderer også med at "Bodø" egentlig er en fornorskning av det samiske navnet "Buvda"; altså at det samiske navnet var her først!

"Når en dessuten ser den slående fonetiske likheten mellom " Bodø" og Buvda", vil all fornuft tilsi at dette er det opprinnelige samiske navnet på Bodø", skriver Knut Sundsfjord videre.

– Det er mange pitesamiske navn i Salten, og dette Båddådjo-navnet, som ikke betyr noe..., jeg forstår ikke hva de vil med det, sier lederen for pitesamene.

Kåre Pjihkkom, som er lulesamisk språkkonsulent ved Arransenteret i Tysfjord, innrømmer at "Båddådjo" ikke betyr noe.

– Det er bare en lulesamisk versjon av Bodø, selv om noen mener navnet har noe å gjøre med å beskrive et avstengt område, sier Pjihkkom.

Kultursenter.

– Hvem er Salten pitesamiske forening/Salto bihtesamiid searvi?

– I dag er vi innpå 100 medlemmer. I tillegg er det langt flere pitesamer i de sju kommunene som er pitesamisk område. De kommunene er Meløy, Gildeskål, Beiarn, Fauske, Saltdal, Bodø og Skjerstad. I Beiarn har pitesamene sitt eget kultursenter, forteller Knut Sundsfjord.

Han oppfordrer politikerne i Bodø til å protestere mot forsøket på å bli innlemmet i det lulesamiske språkområdet, når navnesaken til slutt skal avgjøres i formannskapet.

Den kommunale behandlingen starter på kulturkontoret. Deretter skal Vei- og stedsnavnkomiteen behandle forslagene, som det altså nå er to av, foreløpig. Planen er at formannskapet skal gjøre et endelig vedtak før jul.

Artikkeltags