Nikita-gründer Inger Ellen Nicolaisen er kjent for heller å se muligheter enn begrensninger.

Det gjelder ikke bare i forretningslivet. At hun hadde tre biologiske barn fra før, hindret henne ikke i å ta til seg fem til.

Forlatt av sine mødre

Det var da hun for snart 20 år siden så nøden i Litauen at det sosiale engasjementet ble tent for alvor.

- Det skjedde noe med meg da jeg kom inn på barnehjemmet. Her bodde 30 barn som var forlatt av sine mødre, sammen med 14 gamle mennesker som ikke kunne forsørge seg selv. Det luktet stramt av urin og skitt. De fleste av barna på dette barnehjemmet venter på å bli adoptert eller på å komme til gode fosterhjem, men bare for noen veldig få blir drømmen virkelig, sier Inger Ellen Nicolaisen til KK.

I ukebladet forteller frisørdronningen for første gang om hvordan hun møtte Rebekka, Ine og Sandra, som var sju, åtte og ni år.

Hun beskriver et hus som var forfallent og helt uten møbler og dyner. I en seng med metallfjærer som stakk opp av madrassen lå de tre jentene med noen skitne filler over seg.

- Jeg har sett mye sørgelig på landsbygda i Litauen, men dette er det tristeste jeg har opplevd, sier Nicolaisen til KK.

- Livet er perfekt

Etter møtet sørget hun for at barna kom inn på et barnehjem. Senere skulle de bli fosterbarna hennes, sammen med Eirik (nå 22) og Andreas (nå 23).

- Da Litauen gikk inn i EU i 2004, startet prosessen med å få dem til Norge, og det gikk i orden etter fire år, sier Inger Ellen i intervjuet.

Setter du sammen forbokstavene i navnene til fosterbarna, får du for øvrig ordet RAISE, som er navnet på konsernet hvor blant annet Nikita-kjeden inngår.

De tre jentene jobber nå som frisører i Nikita. Eirik jobber på restaurant og Andreas i en produksjonsbedrift.

- Livet er perfekt. Jeg har fått en ny mamma. Kontrastene er så store. Det å få så mye kjærlighet, det var helt nytt for meg da jeg møtte Inger Ellen, sier Ine til KK.

Stort engasjement

Som Avisa Nordland har skrevet tidligere, stopper ikke Inger Ellen Nicolaisens engasjement for barn i Litauen med de fem fosterbarna. 1. november 2000 opprettet hun stiftelsen "A hand to children" som har som formål å gi foreldreløse og forlatte barn et bedre liv og håp for framtida.

Stiftelsen bidrar til å bedre de fysiske og hygieniske forholdene ved barnehjemmet "Globos Namai". De hjelper barna med å gjennomført skolegang og senere få arbeid. Bidragene fra "A hand to children" har gjort det mulig å øke kapasiteten ved barnehjemmet fra 32 til 65 barn. Hvert år får noen av disse muligheten til å komme til Misvær på sommerleir.

- Da jeg var der for første gang for 20 år siden, tenkte jeg litt på om jeg noen gang kunne klare å reise tilbake dit. For det var så trist og vanskelig, og det var så lite jeg kunne gjøre. Men konklusjonen ble "hvordan kan jeg la være?", sier Inger Ellen Nicolaisen til an.no.

Totalt har over 500 barn bodd på "Globos Namai" i løpet av de 20 årene. Hun forteller at flere av ungene som bor der, har tilbrakt hele livet på barnehjemmet.

- Så jeg får et personlig forhold til ungene, sier hun.

Elsker storfamilien

- Hva tenkte dine biologiske barn da du tok til deg fem fosterbarn fra Litauen?

- Jeg ga dem ikke noe forvarsel, hehe! sier hun og forklarer at det som måtte ha vært av skepsis raskt forsvant.

Inger Ellen forklarer at hun selv er vokst opp på landet hvor det ikke var uvanlig med tre eller fire generasjoner under ett og samme tak.

- Jeg har vært vant til en stor familie og synes det er fantastisk å få være en del av en, sier Inger Ellen Nicolaisen.

De fem fosterbarna bor nå i Bodø og Tromsø. Men når det snart er jul, kommer alle til hjem til Misvær. Hjem til mamma. Selvfølgelig.