Sentrum på dødsleiet

Raymond Engmark stiller spørsmål med sentrumsutviklingen i et leserbrev i Avisa Nordland.

Raymond Engmark stiller spørsmål med sentrumsutviklingen i et leserbrev i Avisa Nordland. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Selv driver jeg forretning i sentrum, jeg bor i Kongens Gate – men når jeg skal handle tar jeg bilen og stikker til Stormyra. Se Raymond Engmarks leserbrev her.

DEL

Leserbrev Det er ikke alltid store ord og grandiose planer er svaret på byutvikling. Man må gjerne applaudere og heie frem positiviteten, men noen ganger savner jeg den kritiske og analytiske motvekten.

Positivitet kan riktignok gi mye vind i seilet, men i maritime metaforer er vel kanskje analysen roret. Har man ikke fingeren i jorda og tilpasser seg virkeligheten er det bare tilfeldigheter som bestemmer hvor man havner.

I Bodø sentrum savner jeg en helhetlig tankegang – på absolutt alt. Kommunen og næringslivet driver og slåss om pistolen for å sette nok en kule i egen fot. For å lykkes trenger sentrum folk. Svaret fra kommunen har vært å tillate en synkron byggeaktivitet i hele sentrum, slik at det å komme imellom to kvartaler i byen har fortont seg som en tur på Manhattan.

Så følger de opp med den fikse ideen å innføre avgiftsparkering i hele sentrumskjernen. Jeg skulle gjerne likt å se analysen som viser at kundene (som ofte vil ha kortere vei til Stormyra) skal velge betalingsparkering i sentrum, fremfor gratis parkering under tak på stormyra. Attpåtil skal dem springe imellom butikkene i stiv kuling og sludd halve vinteren. Jeg tipper senterlederen på City Nord åpner en flaske sjampis for hver betalingsautomat som kommer opp i sentrum.

Og det er ikke som om næringslivet gjør saken bedre. Halvparten av butikkene i sentrum finnes det en tilsvarende butikk av på City Nord – bare bedre. Skrivekåte parkeringsvakter i private parkeringsanlegg er heller ikke kanel til grøten. Utenfor Glasshuset dør butikkene ut, og de som forsøker å etablere seg har dessverre ofte litt for mye optimisme og litt for lite analyse i bagasjen.

Lite hjelper det at gårdeiere ikke skjønner at leieprisene må reduseres for at butikkene skal kunne overleve over tid. På innsiden av Glasshuset er det ikke stort bedre. Enn så mye sympati jeg har for de vanskeligstilte her i byen, det hjelper ikke handelsstanden å pynte med alkoholikere som tisser på seg selv på benkene i Glasshuset.

Hva er planen videre, forutenom et par velkomne hoteller? Når det bygges noe satses det hardt på kontorer eller leiligheter. Det kan diskuteres hva et kontorlandskap tilfører sentrum, men jeg undrer meg mere over leilighetene. I teorien tilfører jo det folk, men realiteten er jo at leilighetene som bygges har et prissjikt som gjør at dem fylles opp av pensjonister som omsider har solgt eneboligen sin på Mørkved.

Er det pensjonistene som skal skape et vibrerende sentrum fylt av handel, kulturliv og moderne hippe butikker? Skal pensjonistene male byen rød om kveldene? Eller skal kulturkvartalet egenhendig redde sentrum med alle sine bibliotekbrukere og kultureliten som spiser softis på kaikanten?

En gåtur opp igjennom Storgata er en trist affære. Hele Salten damp-gården ligger brakk. 50/50 er borte. Sporten på Torget er på tur ut. Officelink er tomt, det samme er Ilse Hornbæk. Økonomiskos lokaler er til leie. Millenniums lokaler er ledige.

Og lengre opp i Storgata begynner å se ut som lille-Murmansk. Diplomat på Jernbanen er over. Skandinaviskes lokaler i Sjøgata står tomme. Det samme gjør lokalene til Storm på Koch. Eller lokalene ved Vinmonopolet i sentrum. Eller DNB i sambogården. Listen er lang.

Det finnes dog et område i Bodø hvor dem virkelig har en helhetlig utvikling. Hvor parkering stadig blir enklere, butikktettheten stadig blir større og kvaliteten på butikkene stadig blir bedre. Det området er selvfølgelig Stormyra.

Selv driver jeg forretning i sentrum, jeg bor i Kongens Gate – men når jeg skal handle tar jeg bilen og stikker til Stormyra.

Og siden Bodø har jaget de handlende ut ifra sentrum over en lang periode, så har jeg et valg. Enten kan jeg være og stange hodet i veggen i sentrum, eller så kan jeg overleve på Stormyra.

Så når jeg skal bytte lokale vet jeg hvor jeg skal lete. Enkel logikk. Og like enkel logikk har kundene også.

Raymond Engmark,

Engmark fotografi AS

Er det pensjonistene som skal skape et vibrerende sentrum?

Artikkeltags