"Jeg følte meg som et dårlig forbilde, det gjorde vondt"

Elisabeth Jensen har selv diagnosen bipolar lidelse. Hun ønsker å redusere tabuene rundt lidelsen gjennom økt samtale, kursing og lokale foreninger.Foto: Andreas Trygstad

Elisabeth Jensen har selv diagnosen bipolar lidelse. Hun ønsker å redusere tabuene rundt lidelsen gjennom økt samtale, kursing og lokale foreninger.Foto: Andreas Trygstad

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Lidelsen tappet henne for energi. Nå ønsker Elisabeth større åpenhet.

DEL

Et ønske om økt åpenhet, mindre tabu og flere lokale møtepunkt driver Elisabeth Jensen videre i arbeidet som ny fylkeskoordinator i Bipolarforeningen.

– Medlemmene trenger ikke å åpne seg direkte til meg, men jeg kan hjelpe til med å formidle kontakt med foreningen, sosionom og psykolog. Jeg skal være et bindeledd mellom medlemmene og ledelsen i foreningen, sier Elisabeth Jensen.

Den ferske fylkeskoordinatoren har blant annet ansvaret for å arrangere to mestringskurs hvert år hvor målgruppen er både mennesker med bipolar lidelse og deres pårørende.

– Vi arrangerer mestringskurs den 29. og 30. april. Temaet for kurset er gruppesamtaler. Jeg tror det er viktig å også snakke med de pårørende og få med deres opplevelse av lidelsen, sier hun.

Hun ønsker nå å være en støttespiller for dem som ønsker å starte lokalforeninger i Nordland fylke.

– Det er et langstrakt fylke. Vi trenger flere lokalforeninger, sier Jensen.

Førstehånds erfaring

– Jeg har opplevd tilfeller selv hvor jeg har måttet be barna mine gjøre ting for meg fordi jeg har vært helt tappet for energi. Jeg følte meg som et dårlig forbilde, det gjorde vondt, sier Jensen.

Hun har selv opplevd de forskjellige sidene ved sykdommen på kroppen og mener det er en forutsetning for å gjøre en god jobb i stillingen.

Den 37 år gamle tobarnsmoren har vokst opp på Lovund. Hun flyttet til Rognan i 2008.

Jensen er utdannet omsorgsarbeider og har jobbet i omsorgsyrket siden hun var 18 år.

– Jeg bygde meg hus på Rognan som alenemor, jeg prøver absolutt å se det fra en positiv side når jeg er i de hypomane fasene. Enkelte ganger har jeg likevel så mange prosjekter på gang at jeg blir direkte sliten av meg selv, sier hun.

Jensen ønsker at flere skal være åpne om lidelsen og mener åpenheten fører til økt forståelse.

– Skal man gjøre lidelsen mindre tabubelagt, må man være åpen om den, sier hun.

Tilgjengelig og åpent

– Ambisjonen er at foreningen skal være et tilbud med lav terskel for kontakt og at det blir stiftet flere lokalforeninger. Per i dag er det ingen lokalforeninger i Nordland fylke, sier Jensen.

Lenger sør i landet er det mye mer aktivitet både lokalt og regionalt.

– Det er flere lokale foreninger for samlebetegnelsen «psykiske lidelser» i fylket, men det er ønskelig med flere som retter seg direkte mot bipolar lidelse, det blir en helt annen problematikk. Det er veldig trist at det ikke finnes lokalforeninger her, legger hun til.

Artikkeltags