Pitesamer vil ha Bådåddjo-skiltet fjernet

Splittelse. Det er mildt sagt delte meninger om det samiske bodøskiltet. Det pitesamiske miljøet er sterkt imot navnet og mener lulesamene tar seg til rette. Foto: Tom Melby

Splittelse. Det er mildt sagt delte meninger om det samiske bodøskiltet. Det pitesamiske miljøet er sterkt imot navnet og mener lulesamene tar seg til rette. Foto: Tom Melby

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

- Det pitesamiske miljøet er sterkt imot at Bodø har fått et lulesamisk navn, sier nestlederen i Stiftelsen Duoda Rafne, Knut Midthun. Nå vi han ha skiltet fjernet. Hva mener du?

DEL
  • Hva synes du om at Bodø har fått opp skilt med sitt lulesamiske navn Bådåddjo? Burde man valgt det pitesamiske navnet Buvda i stedet? Eller er andre skilt enn det som står Bodø på overflødige? Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen!

- Bodø er og har alltid vært et pitesamisk område. Vi reagerer kraftig på at lulesamene og Bodø kommune har tatt seg til rette og satt opp et skilt med et lulesamisk navn. Og verken vi i Stiftelsen Duoda Rafne eller Salten Pitesamiske forening, ble spurt før vedtaket ble gjort, sier Midthun.

Samarbeider gjerne

Han sier at han støtter Frps Tom Cato Karlsens utspill i Avisa Nordland lørdag og vil gjerne samarbeide om å få byttet ut skiltet med det pitesamiske navnet Buvda, som betyr butikk eller handelssted.

- Og i dette tilfellet er det faktisk bedre med ingen skilt, enn det som henger der nå, slår Midthun fast.

- Overkjørt

Midthun sier at det lulesamiske miljøet har tatt seg til rette utenfor sitt område og begrunner det med tette, politiske bånd til Sametinget.

- Det er klart at det sitter noen i Tysfjord med nære forbindelser til Sametinget, mener Midthun.

- Og er det ikke merkelig at lulesamene, som ellers ikke vil ha noe med oss å gjøre, ønsker sitt eget navn i vårt område. Hvordan ville de reagert om vi hadde tatt oss til rette hos dem? Her er vi rett og slett overkjørt, freser Midthun, som kaller prosessen bak vedtaket for en politisk hestehandel.

- Skulle bare mangle

Direktør for Arran lulesamiske senter, Filip Mikkelsen, avviser påstandene.

- Vi har ikke presset på for å få navnet. Kjernen er at Sametinget har godkjent navnet etter en nøye prosess, og jeg må bare gå ut fra at de har tatt hensyn til både geografi og historie, sier Mikkelsen.

- Hva med påstanden om nære bånd til Sametinget?

- Det skulle bare mangle at vi ikke skulle ha nære bånd til vårt eget ting. Det er jo slik våre forskjellige grupperinger får fokus på egne saker. Det blir feil å kritisere dette, og det er opptil hver enkelt gruppe eller område å pleie nærhet til Sametinget som jo er der for dem. Også det pitesamiske miljøet, sier Mikkelsen.

Vil samle

Ordfører Odd-Tore Fygle synes det er leit at skiltet virker splittende på den samiske befolkningen.

- Båddådjo er et resultat av en lang, demokratisk prosess. Det er ikke en avgjørelse som er tatt i dølgsmål, og det har vært åpen debatt rundt navnet, sier Fygle.

Han er kjent med at det er mange forskjellige forskjellige interesser rundt navnet.

- Det er mitt håp at den samiske befolkningen feirer sin identitet og ikke splittes innad.

Bystyret lyttet til råd fra Sametinget før vedtaket ble gjort.

- Det er vår oppfatning at det lulesamiske miljøet står sterkest i Bodø per i dag. Blant annet derfor bør vi velge et aktivt samisk navn, i stedet for et med historisk verdi.

Artikkeltags