På tur uten mat og penger

Sören Kjellkvist padler hele norskekysten rundt uten verken penger eller mat. Målet er å leve av egenfanget fisk og sjømat. Det har han klart, selv om vekta viser 12 kilo mindre.

Sören Kjellkvist padler hele norskekysten rundt uten verken penger eller mat. Målet er å leve av egenfanget fisk og sjømat. Det har han klart, selv om vekta viser 12 kilo mindre. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Kanskje har noen gjort dette før, men ingen har nok gjort det på Sören Kjellkvist sin måte.

En svensk kajakkpadler sitter alene inne i publokalet. Det er tirsdag ettermiddag på Røssøya i Steigen. Han sitter med en kaffekopp og ser ut i været.

Han tar en hviledag. Han har talt dag 52 og minus 12 kilo i vekt. Kjellkvist tror ikke han kommer til å miste så mye mer på de resterende kanskje 30 dagene på veien fra svenskegrensa i sør til russegrensa i nord.

– Nei, den første uken var i grunn den hardeste, hvor jeg allerede spekulerte i om dette var gjennomførbart. Men siden har jeg støtt på flere mennesker langs kysten som har tatt meg til seg og gitt meg litt proviant, sier Sören.

– Da er det utrolig hva kroppen tåler, tilføyer han.

Verken mat eller penger

Padleren har nemlig lagt ut på tur uten en matbit, og uten en krone. Han lever av fisk og sjømat som han fisker fra kajakken, eller det han får med seg på veien.

Hvorfor? Jo, Sören padler for miljøet og ønsker vise at en klarer seg fint med det man finner i naturen, og at det går an å legge ut på en reise uten å sette for mange spor etter seg.

Han er relativt opptatt av problemstillinger som har med miljø og økosystem å gjøre, og dette blogger han om gjennom hele sin reise.

– Det måtte bli norskekysten, for her er fisken ren og frisk. I Østersjøen er fisken så forgiftet at jeg har ikke kunnet levd av den, sier Sören.

For miljøet

Ifølge Kjellkvist er én av de mange grunnene til at han har lagt ut på denne turen.

– Jeg ønsker bidra til at flere blir seg bevisst på hva vi putter i oss, og hva som produseres rundt oss. I Sverige selges fisk fra Østersjøen, som er anbefalt å spise bare et par ganger i året, for å unngå å bli syke av den.

Men dette står det ingenting om på innholdsfortegnelsen, og mange svensker spiser sikkert denne dårlige fisken flere ganger i uka. Det er for meg horribelt å tenke på, tilføyer han.

Vant stipend

Det eneste stedet langs norskekysten han visste om som mulig stoppested før han la ut på turen, var Røssøya i Steigen. Under Villmarksmessen i Stockholm i mars i år, vant han nemlig frem med prosjektet sitt som «Årets eventyr», og vant et stipend på 40.000 kroner.

På samme messe var Laila Aalstad på stand for Steigen Sjøhus og VisitNorway. Laila og Sören møttes, og Laila ble svært fascinert av hans prosjekt.

Hun inviterte eventyreren tvert til å stoppe i Steigen for mat og husly, når han nå en dag skulle komme forbi.Velkommen i Steigen. Aalstad var ikke sikker på om svensken ville huske på dette, ikke minst finne frem. Det gjorde han.

– Dette er et nokså spesielt prosjekt, og jeg er kjempeglad for å kunne tilby overnatting og mat. Men han er neimen meg ikke så fin på det og sov på vaskerommet i natt, ler Laila.

– Men han får forsyne seg med det han vil fra kjøleskapet og låne sykkel og det han vil for å oppleve Engeløya aldri så lite før han drar videre, tilføyer hun.

To tredjedeler unnagjort

Sören er svært takknemlig, og setter stor pris på en hviledag under slike omstendigheter. Vanligvis blir det overnatting på øyer uti havgapet, og dagene går til mellom ti- og fjortentimers padling.

– Det har jo gått nokså bra til nå, og jeg begynner kjenne at «dette skal jeg faktisk klare», ettersom nesten to tredeler er tilbakelagt.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det til tider er hardt, og jeg er «pisslei» fisk og skjell uten krydder, ler han.

Likevel føler han seg utrolig heldig. Han får fisk tvert han slipper ut kroken, og det finnes flust av næringsrik sjømat å hente.

Et kyllingpasta-måltid fikk han litt lengre sør, og whisky og champagne har han også blitt servert. Nå har han til og med fått lastet opp kajakken med fire kilo ris og litt snus, ettersom tilhengere langs kysten har vært gavmilde og i tillegg gitt han noen slanter.

– Ja, jeg har sekshundre kroner nå, og føler meg skikkelig rik. De må bli anvendt på en fornuftig måte. Sören er klar for å legge ut åra igjen, og fullføre sitt eventyr.

Hjemme i Sverige venter kone og barn, og om de må vente i tjuefem eller førtifem dager til, det får bare vær, vind og kroppen bestemme.

Artikkeltags