På dette området troner nordnorske menn på toppen

Far og sønn. Ørjan Olafsen betegner de månedene han har vært hjemme med sønnen Magnus som «ubetalelig». Men han er mener prosessen for å få delt foreldrepermisjonen mellom mor og far er tungtrådd og byråkratisk og et paradoks til ideen om et likestilt samfunn.

Far og sønn. Ørjan Olafsen betegner de månedene han har vært hjemme med sønnen Magnus som «ubetalelig». Men han er mener prosessen for å få delt foreldrepermisjonen mellom mor og far er tungtrådd og byråkratisk og et paradoks til ideen om et likestilt samfunn. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

- Tiden er ubetalelig!

DEL

Nordnorske fedre tar ut flere permisjonsdager enn landet for øvrig.

Pappaer i Nordland, Troms og Finnmark har i snitt tatt ut 38 dager i pappaperm i løpet av de siste fem årene. Gjennomsnittet på landsbasis er bare 36,6.

- Kanskje vi her oppi nord har kommet litt lenger med å innse hva som egentlig er viktigst her i livet? spør Ørjan Olafsen da han blir bedt om å spekulere i årsaken.

Likestilling?

Ørjan er ute i pappaperm for tredje gang. Første gang var for ti år siden og da var det mange som hevet et øyebryn når de hørte at mor og far delte foreldrepermisjonen i to.

- For oss var det helt naturlig å gjøre det på den måten. Men min kone møtte en del fordommer fordi hun «ga bort» permisjonen sin, forteller han.

Nå er det litt annerledes, men fremdeles ikke helt likestilt.

- Jeg får masse kred og lovord når jeg forteller at jeg har pappaperm. Mødrene er jo hjemme like lenge, men vis meg den mammaen blir møtt med hallelujastemning fordi hun har fødselspermisjon?

Byråkratisk

Ørjan mener permisjonsordningen er tungtrådd og byråkratisk – og bygget opp rundt at det er mamma som skal være hjemme.

- Det er ganske paradoksalt at det ropes så høyt om likestilling når det samtidig kreves søknader, dokumentasjon og godkjenninger fra både den ene og den andres arbeidsgiver for at far skal få lov til å ta sin del av permisjonen, sier han.

Ubetalelig

Tross byråkrati og papirmølle; Ørjan ville ikke byttet ut pappapermukene han har tilbrakt sammen med barna Espen (9), Maria (2) og Magnus (10 md.)?med noe.

- Den tiden har vært ubetalelig! Det er fantastisk å få sjansen til å bli kjent med barna sine utover de få timene man har til over etter at alle jobb- og hjemforpliktelser er oppfylt, sier han.

Ørjan var hjemme med eldstemann i hele åtte måneder, fordi en barnehageplass lot vente på seg.

Med datteren tok han ut ti uker, mens med minstemann har det som skulle være seks måneder blitt «bare» fire.

Kvotekrøll

Fedrekvoten betegner den delen av foreldrepengeperioden som bare kan tas ut av faren. Fedrekvoten var opprinnelig på fire uker, men har blitt utvidet en rekke ganger.

I 2013 ble den utvidet til 14 uker av Stoltenberg-regjeringen. Høyre er imidlertid bekymret for at fedrekvoten er blitt et verktøy for likestilling i stedet for å handle om omsorg for de små barna.

Under valgkampen ble det varslet fedrekvoten skulle fjernes «med en gang etter stortingsvalget», men etter at samarbeidsavtalen ble signert, er uttalelsen noe moderert.

Solberg-regjeringen vil redusere fedrekvoten til 10 uker.

Stopp

For Ørjan vil ikke eventuelle endringer i regelverket få noen betydning.

Rett over nyttår skal Magnus i barnehage på fulltid og pappa tilbake på jobb i Posten.

- Og nå blir det ikke flere barn, sier han bestemt, men det ryktes at han har sagt det før også.

Om fedrekvote:

  • Fedrekvote er i Norge en betegnelse på den perioden av foreldrepengeperioden som bare kan tas ut av faren, og som faller bort hvis den ikke tas ut av faren.
  • Fedrekvoten ble innført av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering og var opprinnelig på fire uker.
  • Fedrekvote er ikke det samme som fedrepermisjon og pappapermisjon. Disse betegnelsene brukes på de delene av foreldrepermisjon fedre tar utover fedrekvoten.
  • Per i dag er fedrekvoten på 14 uker, men Solberg-regjeringen vil redusere den til ti uker.
  • Far må ha benyttet seg av fedrekvoten innen barnet fyller tre år.

Artikkeltags