Sommeren 2012 sitter Erlann Eldorsen på «Ginger Man»-bar i New York City. Baren er oppkalt etter forfatteren James Patrick Donleavy sin beryktede bok fra 50-tallet, med samme navn. Boken ble forbudt både i Irland og Amerika, grunnet sin brytning med den aksepterte moralen på tidspunktet.

Erlann blar seg igjennom den store ølmenyen. De har over sytti forskjellige tappvarianter. «Stone Arrogant Bastard Ale», «Dogfish Head Indian Brown Ale», «Blue Point Toasted» og «Hoegaarden». Menyen er lang og utvalget nesten ubegrenset. «Ginger Man» er kjent for å være en av de første barene i Amerika med flere enn en type øl på tapp. Ølelskeren Erlann er på ferie med familien. Hans store lidenskap har ført han inn på den Irsk-Amerikanske baren denne sommerdagen. Han blar og blar. Plutselig fester blikket seg ved et kjent navn, «Holy Smoke». Erlann vet ikke hva han skal tro, men ber om et glass.

Smaken er ikke til å ta feil av. Dette er ølet han vant norgesmesterskapet i ølbrygging med i 2011. Han presenterer seg for servitrisen.

Bartenderne synes at det er veldig morsomt at en amatørbrygger fra lille Norge, selger sitt hjemmebrygg, på en av USA sine mest anerkjente barer. De tar bilde sammen.

– Det hele var ganske surrealistisk. De er ikke hver dag man kan kjøpe sitt eget hjemmebrygg på en av de mest anerkjente barene i New York City, forteller hjemmebryggeren beskjedent.

I huset på Geitskaret står vinduet ved inngangsdøra åpent. Det betyr bare en ting. Erlann brygger øl. Det er en kjent sak i nabolaget. Duggen ligger tett på vindusglasset i vaskerommet. Eimen av fem forskjellige maltblandinger slår ut igjennom det åpne vinduet. Honning, røyk og hvete blander seg i neseborene og framkaller en reaksjon i hjernen som får kroppen til å hige etter veske. Erlann er i full gang med bryggeprosessen. Han har malt opp ti kilo malt i en egen knusemølle kvelden før. Den prosessen går fort. Bare ti minutter tar det før maltblandingene er malt opp. Erlann heller malten opp i en tysk Speidel Braumaster.

Den halvautomatiske maskinen gjør bryggeprosessen mye enklere. Han fikk den i mai i 2011. 20 000 kroner måtte han ut med. Det er ikke mer enn rundt 350 liter med butikkøl. Erlann brygger 900 liter i året.

– Det er klart at når man brygger så mye øl som meg, så vil dette være en forsvarlig investering. Det holder uansett i massevis med hjemmelaget utstyr. Jeg brygget øl fram til 2011, med en gammel isboks og to store gryter, forteller han.

Braumasteren er en enkel konstruksjon. Den består av et varmeelement, en styringsenhet.to pumper, en gryte og en maltpipe. I maltpipen fyller man på maltblandingen. Så heller man over vann. Braumasteren sirkulerer så blandingen via et pumpesystem igjennom maltpipen og ut i hovedgryta. Før den pumper blandingen inn i systemet på nytt.

For å omdanne stivelsen i malten til gjærbart sukker, må den meskes. Det vil si at malten må røres ut i varmt vann, slik at enzymene i kornet produserer virkestoffene dextrose og maltose. Vannet i Braumasteren holder mellom 52 og 78 grader under denne prosessen, men det finnes ikke noe fasitsvar for vanntemperatur. Blandingen skal nå stå i rundt halvannen time før Erlann fortsetter ølbryggingen. Han stiller inn alarmen.

– Det er veldig deilig at det går av seg selv, for da kan jeg ta meg en liten middagshvil imens, ler han og kikker i retning av stua.

Kona Liv Johansen står på kjøkkenet og baker brød. I Geitskaret gjør man alt fra bunnen av. Her bruker man ingen ferdigblandinger. Erlann brukte ølsett tidlig i sin karriere, men de kuttet han fort ut.

Interessen for øl startet i ung alder, men det var ikke før han var på London-tur i 1981, at han bestemte seg for å brygge sitt eget. Han var innom en liten mikrobryggebutikk i den Engelske hovedstaden og bestemte seg fort for å kjøpe inn utstyr.

Siden den gang har interessen bare vokst seg større og større. Erlann har i løpet av sin 31 år lange ølkarriere, brygget 724 forskjellige øltyper. Bare en eneste gang har han måtte helle ut blandingen. Det var ikke Erlann sin feil. Gjærkulturen var dårlig. Lukten i huset var ikke til å holde ut. Ølbryggeren måtte lufte ut i timevis. Bortsett fra den ene gangen, har han vært fornøyd med alle sine brygg. Øloppskriftene tar han vare på. Datamaskinen er full av oppskrifter som han har organisert i en database.

På 80-tallet brukte han håndskrevne notatbøker, de har han fortsatt. Hver eneste oppskrift siden oppstarten i 1981 kan ølbryggeren gå tilbake til.

– Jeg er veldig glad for at jeg satt tingene i et system fra starten av. Nå kan jeg gå tilbake til samtlige brygg siden oppstarten og brygge dem på nytt. De vil selvfølgelig ikke få helt den samme smaken, da råvarene forandrer seg hele tiden. Men basisen vil være den samme, forteller han entusiastisk.

Om det ikke hadde vært for at Braumasteren sto fremme på vaskerommet i første etasje, er det ikke mye som minner om at det bor en ølbrygger her. Det nyoppussede moderne kjøkkenet har stål detaljer. Den store spisestuen har plass til 15 gjester. Erlann serverer ofte øl til gode venner og bekjente. I gangen står det en flott trekiste med treskjæringer og rosemaling.

Går man ned trappen til kjelleren derimot, får pipa en annen lyd. Veggene er dekket til av hundrevis av ølbrikketter. Bilder fra barer han har besøkt og konserter som han har vært på. Til og med gamle avisutklipp og diplomer pryder veggene. Hedersdiplomene fra da Erlann vant klassen for både Norges- og Skandinavias beste hjemmebrygg i 2011, «Holy Smoke», henger nederst i trappeoppgangen.

Dette er Erlann sin lille hule. Her har han tilbrakt mange timer med gode venner. Han har drukket øl, spilt dart og pratet sjit. For Erlann er ikke øl bare en alkoholholdig drikke. Det er også en sosial aktivitet, som bringer mennesker sammen. Kjelleren til Erlann er et sted der venner kan møtes, drikke god øl og dele både opp- og nedturer med hverandre. Erlann viser stolt fram troféhyllen sin.

– Nøgne Ø produserte rundt 5 000 liter av «Holy Smoke». Liv og jeg dro nedover til bryggeriet deres i Rygene, like ved grensen til Arendal kommune i 2011. Da bestemte jeg hvordan ølet skulle brygges sammen med sjefsbrygger Kjetil Jikiun. Det var en veldig artig opplevelse, forteller han.

Ned trappa og rundt hjørnet finner vi det aller helligste i Geitskaret 10. Kjølerommet er utstyrt med egne tappekraner, hvor Erlann serverer, ikke mindre enn fem, ulike typer hjemmebrygget øl. Pale Ale, Juleøl, Pils, IPA og Lys Raucbier. Sistnevnte er Erlann spesielt fornøyd med. Rund smak, mye sødme og et godt hint av røyk. Tappekransatsen har blitt pyntet til jul. En stor tegnet julenisse passer på menyen.

Akkurat nå står det rundt 250 liter med ferdigbrygget øl her nede, med mer til gjæring. Erlann liker ikke å gå tom for øl. Da må han nemlig vente nesten to måneder før neste brygg er ferdig. Det kan man ikke ha noe av.

I boden ligger det sekk på sekk med malt og humle. Erlann bruker ikke mer enn 5 000 kroner, annethvert år, til innkjøp av malt. Andre ingredienser kommer i tillegg. Ulike typer av palemalt, mørkmalt, hvetemalt og røykmalt ligger stablet.

I stuen ved gangen finner man et annet hobbyrom. Der dyrker kona Liv sin lidenskap. Hun er hobbykunstner og har en spesiell interesse for å male.

– Det er viktig å ha noe drive med. Jeg har ølbryggingen, hun har kunsten. Det er Liv som har pyntet tappekranene til jul, sier Erlann og smiler.

– Og det er jo stort sett bare hyggelig og sosial denne ølbryggingen. Det er bare sunt med en hobby som man brenner for, tilføyer Liv.

Alarmen ringer. Meskingen er ferdig. Blandingen i Braumasteren holder 78 grader. Erlann løfter ut maltpipen og setter den over en stor kjele, før han heller over oppkokt vann over pipeinnsatsen. Dette gjør han for å få med siste rest av sukkerstoffer i maltblandingen.

Når det har rent av seg, heller han blandingen over i Braumasteren, før han kaster maltrestene i den store restavfallsdunken som står ute på trappa. Erlann har målt opp 60 gram med «Hellertau Tradition»-humle som han heller opp i ølsatsen og rører rundt. Dette er én av de to humletypene, som han bruker i denne blandingen. Den gir ølen en bitter karakter.

Blandingen skal nå koke i 80 minutter, før Erlann gjør noe mer. Han stiller igjen inn alarmen. Det er viktig å være renslig, så Erlann vasker maltpipen godt med kaldt vann. Han har ikke lokk over blandingen, selv om det ville spart litt tid under oppvarmingen. Han lærer av sine feil. Forrige gang han brukte lokk, skummet blandingen over. Erlann måtte ned på alle fire og tørke opp griset. Det gjør han ikke igjen.

Alarmen ringer på nytt. Ølbryggeren heller 100 gram «Tettnanger»-humle over blandingen. Den skal gi fylde og aroma til ølet.

Han bruker rørestaven og rører den inn. Det skal nå stå i rundt 10 minutter før han begynner på nedkjølingsprosessen. Når humlen har blandet seg med brygget, finner Erlann fram en spiral i stål som han senker ned i vørteren. Spiralen kobler han så til springen og kjører iskaldt vann igjennom den. Dette gjør at nedkjølingen av ølet går fortere, samtidig som det reduserer bakteriekultivering.

Når ølet er ferdig nedkjølt, heller han det over på et gjæringsfat og blander inn gjærkulturen. Gjæringen kan ta fra noen få dager til noen uker, avhengig av temperatur. Når ølet er ferdiggjæret blander Erlann inn en sukkerlake. Sukkerblandingen sørger for at ølet ettergjærer og det vil dermed dannes kullsyre.

Ølet skal stå i gjæringsspannet i en uke, på mellom 15 og 20 grader, før det settes kjølig. for videre lagring i en, til to måneder.

– Da bør det være drikkeklart. Kanskje jeg sender det inn til norgesmesterskapet for å prøve lykken denne gangen også, avslutter Erlann med et lurt smil.