Nye nordmenn med viktig kompetanse

Artikkelen er over 16 år gammel

Driss Mouloua fra Marokko har bodd 15 år i Bodø og ikke vært arbeidsledig en eneste dag. 70 prosent av innvandrerne til Nordland de siste to årene har verdifull kompetanse som er mangelvare i Nordland.

DEL
- Ikke fordi jeg som mørkhudet og fremmed har fått forkjørsrett av norske myndigheter. Jeg har ikke andre rettigheter enn det nordmenn har. Jeg har stått på fordi det er så viktig å være i arbeid, av økonomiske grunner, selvsagt, men like viktig, for å være en del av det norske samfunnet, sier Driss.

Kompetent.
Godkjenningssentralen i Nordland fylkeskommune har vurdert den såkalte realkompetansen til innvandrere i fylket de siste to årene. 70 prosent av dem har kompetanse som kan veksles direkte inn i videregående utdanning.
- Med innvandrere mener vi ikke bare flyktninger og asylsøkere, men alle fremmedspråklige som er kommet hit av ulike grunner, sier Bjørn Bonsaksen ved Godkjenningssentralen i Mo i Rana.
182 innvandrere har bedt om å få vurdert sin bakgrunn. 145 av dem har fått det.
20 kan begynne på grunnkurs, 32 på VK1 og 33 på VK2 i den videregående skolen.

Raskere jobb.
- Det betyr at de ikke trenger å starte en utdanning fra grunnen av. De kan bygge på en utdanning de har fra før og komme seg raskere ut i arbeid, sier Bonsaksen.
Mens den norske kompetanse-søkende gjerne er kvinne, 37 år gammel og ønsker vurdering innen helse og sosial-området, er 70 prosent av innvandrerne menn. De er i samme aldersgruppe men har sin kompetanse fra håndverksfag.
- Som er mangelvare hos oss i Nordland, sier Bonsaksen.
- Den største barrieren for rask vei til arbeidslivet, er språkproblemer, sier han.

Vil fortsette.
Driss Mouloua jobber som terminalarbeider på Linjegods i Bodø, i et vikariat.
- Jeg har vært her i ett år eg en måned nå og stortrives. Jeg kan godt tenke meg å fortsette, om jeg får lov, sier han.
- Det håper vi på å få til, svarer driftsleder Per Jacobsen.
- Vi har svært positiv erfaring med Driss. Han gjør en god jobb og det er viktig at næringslivet gir våre nye landsmenn en sjanse til å bli integrert. ellers blir det helt feil, sier Jacobsen.

Lånte penger.
Driss har ikke vært kresen. Han har jobbet på svært mange områder, blant annet har han vært sjåfør ved Nordlandsbryggeriet.
- Jeg lånte penger for å skaffe meg sertifikat klasse II. Jeg har ikke fått noe gratis, understreker han.
I en kum ved Nordlandshallen sitter Meelis Uusen (30) fra Estland. Han kom til Bodø sammen med ferdighuset på Zefyrhaugen og bestemte seg for å bli.
Rørleggeren synes ikke det har bydd på problemer å skaffe seg jobb.
- Han bare banket på døra vår og ville ha arbeid, ler Arve Knutsen, daglig leder i Nordland Rør.

Solid.
- Meelis hadde med seg noen papirer vi ikke forsto noe av. Men vi fikk sendt inn papirene og vurdert dem. Etter ei uke på jobb var det ingen tvil om at Meelis var fullgod rørlegger, sier Knutsen.
- Nå har jeg fast jobb og trives. Jeg vil bli i Bodø, sier Meelis Uusen.
- Vår erfaring er at innvandrere fra Irak, Iran, Kongo og asiatiske land gjennomgående har mye og verdifull kompetanse, sier Bjørn Bonsaksen.
- Dette tror jeg nok vil overraske mange. Det er et faktum som er kraftig undervurdert av menigmann.
Nå er det en enorm utfordring for næringslivet å ta ressursene i bruk, sier Bonsaksen.

Artikkeltags