Ny trend i Bodø - babybackpacking

På topp: - Turen til Festvågtind var definitivt en høydare for oss, sier Maren Rishaug (i midten). Her sammen med Jannicke Sørfonden Heimly og Hanne Olafsen.

På topp: - Turen til Festvågtind var definitivt en høydare for oss, sier Maren Rishaug (i midten). Her sammen med Jannicke Sørfonden Heimly og Hanne Olafsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

For noen betyr mammaperm øyhopping og toppturer.

DEL

Svangerskapspermisjon trenger ikke være en kavalkade av kafébesøk og småsysling hjemme.

For Hanne, Anette, Maren og Jannicke er dette tiden for markaturer, øyhopping og toppturer. Nå håper de at «babybackpacking» blir en trend.

– Permisjonen er lang. Likevel er det fort gjort at den forsvinner fordi man soser rundt hjemme. Det blir det ikke mange minner av. Jeg vil ha noe spesielt å se tilbake på, sier Hanne Olafsen.

Øyhopping

Hver ukedag møtes en gjeng mødre med babyer for å røre på seg i naturskjønne omgivelser.

– De fleste har svangerskapspermisjon én til tre ganger i livet. Da nytter det ikke å angre på at en ikke fikk gjort mer, sier Olafsen.

– Det er nok mange som velger å gå på kafé fordi det er lettere og føles tryggere, sier Anette Nybø.

De to fant ut at de ville bli babybackpackere for om lag to år siden – da de hadde sin forrige mammapermisjon.

– Vi satt igjen med mange flotte opplevelser, men følte at vi hadde ekstremt mye til gode. Da de gikk ut i permisjon med Aksel (7 1/2 mnd) og Magnus (5 1/2 mnd) fikk de ideen om «babyøyhopping». De pakket bleiebagen, steg om bord i båt og opplevde øyene rundt Bodø. De tok også med seg flere mødre og babyer. I alt var de opp mot åtte par.

– Ungene liker å være i bevegelse. Dessuten har de godt av å se andre ansikter, sier Maren Rishaug.

Nervøs

Hun er førstegangsmor og et av de ferskeste tilskuddene i turgjengen. Da hun og sønnen Johannes (5 mnd) skulle være med på den første babyøyhoppingen, var hun veldig nervøs.

– Jeg tenkte på alt som kunne gå galt. Hva om han blir sulten? Om han begynner å skrike? Om han må ha bleieskift? Om jeg tar med for lite klær? Det hele endte med at Rishaug hadde med så mye bagasje at det erfarne reisefølget fikk låne klær av henne.

– I dag skjønner jeg ikke hvorfor jeg var så nervøs, ler hun.

541 moh

I forrige uke tok sprekingene turinteressen til nye høyder – bokstavelig talt. Tre par reiste til Lofoten for å bestige Festvågtind. Fjelltoppen er 541 meter over havet.

– Jeg ville nok aldri ha startet med den turen, sier Jannicke Sørfonden Heimly, mamma til Leah Margrete (5 mnd). Hun, Olafsen og Rishaug slet seg opp de bratte fjellsidene – med hver sin baby hengende på magen.

– Mottoet vårt er: Vi prøver, men det er alltid en vei tilbake, sier Rishaug.

De snudde ikke før toppen var nådd.

Får oppmerksomhet

I går var det tid for en mindre strabasiøs tur. Keiservarden var målet, og med i følget var Hannes eldste sønn, Espen Olafsen (9). Han er oppvokst i bæresele og bæremeis.

– Det handler om å skape turglede fra ungene er bittesmå. I dag trenger jeg aldri å tvinge Espen med på tur, sier Olafsen. Ikke nok med at babybackpackerne lever livet som turister. De har også en tendens til å bli sett på som selve turistattraksjonen.

– Vi får mye oppmerksomhet fra andre turgåere, og noen vil til og med fotografere oss. Utrolig hyggelig, men det er også et tankekors, sier Olafsen, og fortsetter:

– Det er synd at vi er et så sjeldent syn at vi blir sett på som turistattraksjoner. Det skulle vært flere av oss, konkluderer hun.

Artikkeltags