Nord-Norge knuser Sør-Norge på framskritt

Andel kommuner med framgang er desidert høyest i nord, slår NHO sitt Kommune-NM fast. Regiondirektør, Ivar Kristiansen, kaller tallene et bevis på at Nordland er «i siget», men er bekymret for at så mange unge voksne må ut av fylket for å få jobb.

Andel kommuner med framgang er desidert høyest i nord, slår NHO sitt Kommune-NM fast. Regiondirektør, Ivar Kristiansen, kaller tallene et bevis på at Nordland er «i siget», men er bekymret for at så mange unge voksne må ut av fylket for å få jobb. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Nordnorske kommuner har desidert mest framgang, ifølge NHOs Kommune-NM. Troms, Nordland og Finnmark innehar tre av fire topplasseringer.

Av totalt 44 kommuner i Nordland, går 31 fram og 13 tilbake. Det holder til en andreplass, kun slått av Troms fylke som har 31 kommuner, hvorav 25 med framgang og seks med tilbakegang.

Og - som om ikke det var nok: Finnmark fylke sniker seg inn på en fjerdeplass, rett bak Oslo og Akershus.

I siget

- Det er nok flere årsaker til dette, tror Ivar Kristiansen, regiondirektør i NHO Nordland og fortsetter:

- Olje, gass og forsiktig befolkningsvekst, kombinert med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, har nok mye å si for de tallene vi nå ser - tall som vitner om et Nord-Norge «i siget».

Men, selv om de nordnorske kommunene har mest framgang siden forrige måling, har man ennå langt igjen, mener Kristiansen:

- Nord-Norge ligger langt under landsgjennomsnittet når det gjelder verdiskaping og vekst.

Gripe mulighetene

For om lag 50 år siden var Rogaland og Nordland like store. I dag kan de ikke lenger sammenlignes. Mens Stavangerregionen rager helt på topp i regionsammenheng, må for eksempel Salten-regionen nøye seg med en 56. plass. Kristiansen mener vi har mye lærdom å hente fra sørlendingene:

- Nå er tiden inne for å gripe tak i de mulighetene vi får - både når det gjelder olje-, gass- og mineralutvinning, fiskeri og havbruk og videreutvikling av kompetanse, oppfordrer han.

Råvareleverandør

Han peker også på at den globale veksten kan få verdifulle ringvirkninger for landsdelen.

- Vi er en stor råvareleverandør i en verden der befolkningsveksten er enorm og stadig flere mennesker vil trenge energi, mineraler og mat, sier han, men erkjenner at det krever vilje fra hovedstaden for å gjøre vann om til vin:

- Nord-Norge blir stadig oftere beskrevet som «mulighetenes landsdel». Likevel opplever jeg at nasjonale beslutningstakere sier mye «nei» til nordnorske initiativer, sier han og utfordrer:

- Hvem er villig til å knuse eggene for å steke den nordnorske omeletten?

Unge må ut av fylket for å få jobb

Unge i aldersgruppen 20 til 40 år faller i Nordland. Det kan bli dramatisk for landsdelens vekstambisjoner. Antall «unge voksne» i Nordland har falt med 7,7 prosent i løpet av de siste ti årene.

Til sammenligning har samme gruppe vokst med 7,2 prosent på landsbasis, ifølge Indeks Nordland 2014.

- Dette er et sykdomstegn som må behandles snarest. For å klare å beholde de unge, er vi nødt til å samle kompetanse og dyrke denne kompetansen videre, sier Kristiansen og innrømmer at han er bekymret.

Driver samfunnet framover

Erlend Bullvåg, førsteamanuensis på Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland deler bekymringen.

- Konsekvensene av at mange av talentene som blir utdannet her må ut av fylket for å få jobb, kan bli mange og store på sikt. Det er i denne gruppen vi finner skattebetalerne, husbyggerne, bilkjøperne og de som fyller skolene med barn. Mister vi de, mister vi de som driver samfunnet framover, advarer han.

- Men det positive er at vi har identifisert behovet og har mulighet til å gjøre noe med det, påpeker han videre.

Flere jobber

Politisk sett mener Bullvåg at man i mye større grad må styre for eksempel oljevirksomheten nordover.

Lokalt er løsningen på unge voksne-flukten like enkel som den er vanskelig:

- Flere arbeidsplasser innen industri, olje- og gassvirksomhet, transport, tjenester innenfor næringsliv og havbruk.

- NHO-undersøkelsen er ingen fasit

Det understreker Erlend Bullvåg, førsteamanuensis ved HHB. Han står også bak Indeks Nordland, som årlig tar pulsen på utviklingen i fylket og spår utsiktene framover.

- Det som flytter de nordnorske kommunene opp, er at nedgangen er mindre her enn andre steder. Dette, kombinert med et svakere arbeidsmarked i sør og færre som kan flytte på seg her i nord, får vi de tallene som er offentliggjort i dag, forklarer han.

Bullvåg advarer mot å bruke NHO-analysen som en fasit på trivsel:

- Det er jo bolyst og -trivsel som egentlig teller. Denne undersøkelsen baserer seg hovedsakelig på befolkningsmengde. Dermed kan en kommune med innbyggere som stortrives, likevel «svartelistes», påpeker han

Artikkeltags