«Nei til tabu og tåkelegging»

Isolasjon og ensomhet kan lett føre unge mennesker inn på tanken om selvmord. Les ass.generalsekretær i redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybø, sin kronikk.

Isolasjon og ensomhet kan lett føre unge mennesker inn på tanken om selvmord. Les ass.generalsekretær i redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybø, sin kronikk. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

- Temaet selvmord vekker fortsatt et kollektivt ubehag.

DEL

Kronikk I dag har LEVE Nordland årsmøte i Bodø. De benytter anledningen til å invitere til tverrfaglig debatt om selvmordsforebygging.

LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – har siden 1999 jobbet for å sikre etterlatte omsorg og støtte. Foreningen har også bidratt til åpenhet rundt et tema som fortsatt er tabubelagt.

LEVE har spilt på lag med fagfolk og mediene og lagt seg på en åpenhetslinje.

Som styreleder Henning Herrestad skrev i et innlegg på NRK Ytring i forrige uke: «Når ingen tør snakke om selvmord, øker skammen ved å oppleve selvmord i nær familie».

Mediene er blant de aller viktigste bidragsyterne for å sikre en offentlig samtale om selvmord.

Behovet for større åpenhet var en av de viktigste årsakene til at Vær varsom-plakaten ble endret for åtte år siden. Da hadde den stått nesten uendret siden 1936.

Hovedregelen var at selvmord og selvmordsforsøk ikke skulle omtales.

Når journalister ringte politivakta i forbindelse med dødsfall som viste seg å være selvmord, fikk de raskt svar om at «dette pleier jo dere ikke omtale».

Når Statsministerens kontor ringte rundt til redaksjonene i 1992 og ba om at man ikke omtale selvmordet til statsministerens sønn, så var det en selvfølge at norske medier respekterte dette ønsket.

Selvmord tilhørte privatsfæren.

Og ble knapt snakket om der heller.

Årene har gått. Vi har lært oss å være åpne. Vi ser det i dødsannonsene. Oftere står det «valgte å forlate oss» eller «tok sitt eget liv».

Modige etterlatte har latt seg intervjue. Og det finnes folk som Oddvar Vignes som for tre uker siden fortalte åpent i Stavanger Aftenblad om depresjonen som nesten kostet ham livet. Og om kjærligheten til livet han føler i dag.

I 2006 fikk vi også en ny ordlyd i Vær varsom-plakaten.

Vi skal være varsomme – særlig når det gjelder metodebeskrivelse. Men hovedhensikten var mer åpenhet.

Men ting tar tid. Det tar tid å endre holdninger. Temaet selvmord vekker fortsatt et kollektivt ubehag hos oss.

At noen tar sitt liv er grusomt og ufattelig. Et tema som er mye lettere å ta en omvei rundt. Men mediene kan svinge utenom. Til det er temaet for viktig.

Vi må lære oss å snakke om hvorfor så mange unge menn avslutter livet før det er i gang.

Vi må utfordre mytene som er så mange rundt selvmord. Fortelle at det ikke er slik at det er farlig å snakke om det.

Vi må stille spørsmål ved samfunnets forebygging av selvmord og prioriteringen av forebygging.

Vi må gå bak tallene og lete etter svar på hvorfor over 500 mennesker i Norge – dobbelt så mange menn som kvinner – hvert år ender sitt eget liv. Og hvorfor så mange forsøker å ta sitt liv.

Vi må lete etter forklaringer på hvorfor så mange unge mennesker skader seg selv fysisk for å holde ut den psykiske smerten.

Maiken Selvåg sa det så klart her i AN i februar:

– Når unge på 15 år velger å dø, blir jeg oppgitt. Skal vi synes det er greit? Man må tørre å snakke om det, allerede på skolen. Jeg har aldri hørt noe om det, bare om rus og kriminalitet. Men det å ha tanker om å ta sitt eget liv, det blir ikke snakket om.

23-åringen mener samfunnet snur ryggen til temaet selvmord.

For to år siden tok storebroren hennes, Bår Ivan Pettersen (27) livet sitt.

På oppdrag fra presseforbundet har jeg laget en veileder for journalister som vil omtale selvmord. Den ligger på presse.no og kan også være til hjelp for alle andre som vil snakke åpent om selvmord.

I en tid da vi alle kan være vår egen redaktør og publisere på sosiale medier, kan det være greit å vite hvordan vi bør håndtere dette temaet. Selvmord bør omtales på en nøktern, varsom, litt lavmælt måte. Tåkelegging og glorifisering er ikke bra.

De fleste adjektivene kan få ligge ubrukt. Ta heller med informasjon om hvor man kan få hjelp. Men det aller viktigste er at vi sammen velger åpenheten. Det skylder vi Bår Ivan, Maiken, Oddvar og alle de andre.

Det tar tid å endre holdninger. Temaet selvmord vekker fortsatt et kollektivt ubehag.

Artikkeltags