Nå er de større enn BI

Handelshøgskolen i Bodø ved UiN har flere MBA-studenter enn noen annen utdannings- institusjon i hele landet. Førsteamanuensis Frode Fjelldal-Soelberg, professor/dekan Bjørn Olsen (i midten) og førsteamanuensis Jan-Oddvar Sørnes feirer bragden med MBA-studentene.

Handelshøgskolen i Bodø ved UiN har flere MBA-studenter enn noen annen utdannings- institusjon i hele landet. Førsteamanuensis Frode Fjelldal-Soelberg, professor/dekan Bjørn Olsen (i midten) og førsteamanuensis Jan-Oddvar Sørnes feirer bragden med MBA-studentene. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Handelshøgskolen i Bodø ved UiN har flere MBA-studenter enn noen annen utdanningsinstitusjon i Norge.

DEL

– Det er fantastisk at vi nå er størst i Norge. Dette betyr at vi har tatt en nasjonal posisjon, sier en tydelig stolt Bjørn Olsen, dekan og professor ved HHB.

Større enn BI

Bakgrunnen er funn i Database for høyere utdanning (DBH). Tallene, som er fra høstsemesteret 2013, viser at Handelshøgskolen i Bodø (HHB) er suverent størst med 521 studenter i graden Master of business administration (MBA). Til sammenligning er Handelshøgskolen BI registrert med 502 MBA-studenter og Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) med 240.

Svakhet og styrke

Men det har kostet å bli størst. Handelsehøgskolen har måttet kjempe for å nå den posisjonen de har i dag.

– Man kan si at vår største svakhet samtidig er vår største styrke. Der handelshøyskolene i de store byene kan tillate seg en noe tilbakelent holdning på grunn av stor pågang, har vi i større grad måttet være offensive og innovative for å tiltrekke oss kandidater, beskriver Olsen, men understreket at det ikke er enklere å komme inn på HHB enn andre skoler.

Fornøyde studenter

Og strategien har virket. Da studiet startet opp i Bodø i 1985 var Olsen en av 25 studenter. Nær 30 år senere er studentantallet 1500. En av dem er Andreas Reksten fra Bergen.

– Jeg undersøkte tilbudene ved både BI og handelshøyskolene i Trondheim og Bergen før jeg bestemte meg for Bodø. MBA-studiet her i Bodø er gratis og jeg har inntrykk av at tilsvarende studier ved BI og NHH er mer rettet de som allerede er ledere. I tillegg har HHB økonomistudier som jeg ikke fant da jeg sammenlinget studiet med tilbudet i Trondheim, forteller han videre.

HHB har utviklet en MBA for yrkesgrupper som har bachelor eller tilsvarende kompetanse også innenfor andre fagområder enn økonomi og ledelse. Det ble veien inn mot mastergraden for Ted Selnes, tidligere flyger i Forsvaret, nå MBA-student i luftfartsledelse.

– Bodø var det eneste studiestedet som tilbød en erfaringsbasert mastergrad på bakgrunn av min yrkeskarriere, forteller han.

Over gjennomsnittet

Da Handelshøgskolen i Bodø ble grunnlagt, var bakgrunnen at man hadde få økonomer med høyere utdanning i Nord-Norge. Det har endret seg:

– I Norge er andelen ansatte med høyere utdanning innenfor økonomisk administrative fag 45 prosent. I Nordland er den 62 prosent, altså langt over landsgjennomsnittet, konstaterer dekanen fornøyd og registrerer samtidig at veldig mange blir i nord, også etter endt utdanning.

– Siden 1987 har vi uteksaminert mer enn 6000 studenter, 3500 av disse siviløkonomer. Og nær 40 prosent av disse er fremdeles i Nord-Norge, forteller han avslutningsvis.

Ikke overrasket

Ivar Kristiansen, regiondirektør i NHO, gleder seg over tiden som «underdog» nå er over.

– Dette var gledelige nyheter, men jeg kan ikke si jeg er overrasket, innleder Ivar Kristiansen da han får nyheten om at HHB er størst i landet på MBA.

– Det har vært jobbet i mange år for dette og nå høster handelshøgskolen fruktene av å ha vært en «underdog», som har måttet dokumentere sin kvalitet og berettigelse i mange år, fortsetter han.

Framtidens olje

«Kompetanse er framtidens olje», er et uttrykk som oftere og oftere høres. Og NHO Nordland-direktøren er overbevist om at HHBs befestelse som en nasjonalt ledende aktør innen økonomi og ledelsesutdanning vil få ringvirkninger for fylket og landsdelen.

– For det første er det bra for omdømmet til handelshøgskolen, Bodø og Nordland. For det andre vil produksjon av denne typen kompetanse bidra til vekst og arbeidsplasser i Norges fjerde største eksportfylke, avslutter han.

Tror ikke på siv.øk-overskudd

Det debatteres til tider om det utdannes for mange siviløkonomer i Norge, sist på bakgrunn av en SSB-rapport i høst.

Men Joakim Østbye, fagsjef i interesse- og arbeidstakerorganisasjonen Econa, stiller seg tvilende til resultatene.

– Økonomer kan brukes til veldig mye og bidrar til økt vekst i bedriftene de jobber i. Mange starter også egne bedrifter og skaper dermed arbeidsplasser. Dersom det blir overskudd, vil det nok først og fremst gå ut over dem som kun har bachelorutdanning.

Artikkeltags