Mener sjøsamene var i Bodø først

Artikkelen er over 17 år gammel

Det skal ikke være enkelt å finne et offisielt samisk navn på Bodø. Nå er også sjøsamene kommet på banen.

DEL

– Bodø er hele fylkets hovedstad. Da kan man ikke uten videre se på snevre geografiske grenser når man skal velge navn. Det sier Willy Åmo. Han uttaler seg som sjøsame, men er også leder for Midtre Nordland av Samenes Folkeforbund.

– Og hva vil så sjøsamene kalle Bodø?

– Det skal jeg ikke lansere, men jeg vil bare peke på at sjøsamene var i Bodø-området lenge før både pitesamer og eventuelle lulesamer kom hit. Vi snakker om flere hundre år før. Derfor er det en parodi at pitesamer og lulesamer diskuterer navn. Langs hele Nordlandskysten bodde det sjøsamer. I Salten var bosettingene mange. Spesielt i Gildeskål. For eksempel var Raud den Rame, som regjerte fra Skjerstad, av sjøsamisk ætt, hevder Åmo.

Hunder på holmer. – Men noe sjøsamisk navn på Bodø har du ikke?

– Nei, men Hundholmen var vel det første navnet på det som nå er Bodø. Sjøsamene brukte ofte å plassere hunder på holmer for å varsle når det kom sjøfarende. Kanskje ligger det noe der? sier Åmo og lar teorien henge i luften.

Men om Åmo ikke har noe konkret navn å komme med, er lederen for Samisk Folkeforbund, Odd-Roar Strømme, opptatt av at Sametinget må finne en mal som skal gjelde; et slags rikssamisk. I dag er det tre samiske hovedspråk i Norge: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Dominant. – Gjennom tiden har det nordsamiske språket blitt dominerende, men det er på tide at noen setter ned foten og bestemmer at vi må ha ett offisielt rikssamisk språk. Sametinget har et språkråd til slikt. De skal ta hensyn til lokale dialekter og de andre samiske språkene, men det er liksom språket fra Finnmarksvidda som er blitt dominerende, sier Strømme.

– Og hva skal så Bodø hete på samisk?

– Det blir like rett eller galt om det kalles det lulesamiske " Båddådjo" eller det pitesamiske "Buvda". Når man ser på værmeldingen på samisk, brukes ingen av disse navnene, påpeker Odd-Roar Strømme.

"Budejju". Og der har lederen for Samisk Folkeforbund helt rett. Ser man samisk værmelding på tv, må man lete etter " Budejju" for å lokalisere fylkeshovedstaden Bodø. "Budejju" er nordsamisk, som er det mest utbredte samiske språket i Norge. Det snakkes i Finnmark, Troms og i noen kommuner i nordre Nordland.

Tidligere lulesamisk stedsnavnskonsulent Samuel Gælok, har også kastet seg inn i navnestriden. Gælok er kommet til at "Buodo" er det opprinnelige samiske navnet på byen. Ifølge Gælok betyr " Buodo" et avstengt område.

Dermed har Bodø kommune så langt i alle fall fire samiske navn å velge mellom: "Båddådjo", "Buvda", "Budejju" og "Buodo". Og vi bare nevner at det innenfor fylkets grenser også finnes umesamer (Rana), jukkasjaervisamer (Narvik/Ballangen) og sørsamer (Helgeland). De har så langt ikke deltatt i debatten...

Artikkeltags