Gå til sidens hovedinnhold

Mener enkelte grupper nedprioriteres

Artikkelen er over 5 år gammel

Pasient- og brukerombudet i Nordland er ikke fornøyd med behandlingen av pasienter med hepatitt C.

Per dags dato har ombudet tre pågående saker hvor pasientene har hepatitt C. Kun den ene har fått medisinsk behandling. Avisa Nordland kjenner til ytterligere pasienter i kø.

– Medisinene er svært kostbare, men tilsvarende viktig for

at de rammede skal kunne unngå betydelige leverskader, og fungere i jobb og dagligliv, sier pasient- og brukerombud Inger-Marie Sommerset.

– Dør av skadene

Sommerset er ikke fornøyd med behandlingen enkelte pasientgrupper får.

– Erfaringene våre er at pasienter innenfor rus og psykiatri som trenger medisinsk behandling, ikke er høyt prioritert i helsetjenesten. Hepatitt C kan ramme av andre årsaker, for eksempel etter infiserte blodoverføringer, men det ser ut til at disse ikke blir prioritert når medisinene har en høy kostnad, sier Sommerset. Allerede i sin årsmelding for 2013 adresserte hun problemet. Sommerset forklarer videre at det er lite som skal til for å behandle hepatitt C-viruset som fører til mange dødsfall i pasientgruppen grunnet leverskader.

– Forskning viser at kun ti prosent av dødsfall blant rusbrukere skyldes overdose. Disse skadene er et resultat av manglende oppfølging og behandling av viruset, sier Sommerset og viser til tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Pasientombudet synes det virker som økonomien går foran den medisinske vurderingen.

– Slik blir det når helsebyråkrater tar avgjørelser om å ta i bruk kostbare medisiner på tross av medisinskfaglige vurderinger.

– Det er et stykke igjen når viktige medisiner holdes tilbake og helsebyråkratene krangler om hvem som skal betale regningen, sier Sommerset.

Økonomisk spørsmål

Medisinsk direktør i Nordlandssykehuset, Beate Sørslett, sier at det ikke er ventetid på medisinene, men at pasientene må utredes før behandling vurderes.

– Hvilken medisinsk behandling skal pasienter med hepatitt C ha?

– Den medisinske behandlingen avhenger av hvilken type hepatittvirus pasienten har. Dette gjelder både i forhold til type medisin og varighet av behandling, sier Sørslett.

Kurene som tilbys pasientene varierer i pris fra 25.000- 1,2 millioner kroner.

– Prisen avhenger type hepatitt C-virus, pasientens alder, hvilke medisiner som har effekt mot aktuelle virus og eventuell tilleggstilstand som hiv eller levertransplantasjon, sier direktøren.

Sørslett opplyser at henviste pasienter prioriteres i forhold til prioriteringsveileder med hensyn til start utredning.

– Medisinene dekkes via Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) og for de fleste medikamentene må det søkes om godkjenning i forkant av oppstart behandling.

I saker hvor pasienten ikke har tegn til leverskade dekkes behandlinga sjelden.

– Pasientene kan få resept hos oss, men dersom pasienten ikke har vedtak om dekning fra HELFO, må vedkommende betale dette selv, sier Sørslett.

Medisinsk direktør understreker at det er HELFO som må begrunne hva de legger til grunn for å innvilge eller avslå dekning av behandling.

- Bør starte tidligere

Tilfeldigheter gjorde at Carl G. Eliassen ble klassifisert som syk nok til å motta behandling for viruset.

I 91 fikk Carl G. Eliassen påvist hepatitt C. Siden begynnelsen av 2000-tallet har han tatt blodprøver ved Nordlandssykehuset for å kontrollere viruset.

I 14 år fikk han beskjed om fine verdier, før han ved en tilfeldighet høsten 2014 fikk komme inn til fibroscan i Oslo.

Fibroscan regnes som en sikker metode å kontrollere levras tilstand på.

Lykkelig uviten

– Jeg satt i en gruppe i Helsedirektoratet hvor det også var en professor med. Da han hørte hvor lenge jeg hadde gått med viruset tok han meg inn til undersøkelse, sier Eliassen.

Frem til det hadde han vært lykkelig uvitende om hvor syk han egentlig var.

– Det var svært overraskende å oppdage at verdiene mine var langt over grensa for det HELFO mener man må ligge på for å få behandlinga gratis.

Eliassen tok det tungt da han forstod hvor syk han var.

– Man må ha kommet til et visst stadium i sykdommen for å få behandling. Da er skadene på levra permanente.

Eliassen mener det må være bedre at pasienten får behandling med én gang viruset oppdages.

– Alle burde få tilbudet

–Det blir veldig tilfeldig når sykdom oppdages på den måten, og det er ikke riktig, sier Eliassen. Han mener at sykehus i alle landsdeler bør kunne tilby undersøkelser som er sikrere enn blodprøvene.

Nå er Eliassen midt i sin 16 uker lange behandling.

Han forteller at cellegift  lenge var det eneste tilbudet til pasienter med hepatitt C, en behandling som ga mange fæle bivirkninger.

Uopprettelige skader

– Vi ble oppfordret til å vente på bedre medisiner. Etter at disse medisinene kom for ett år siden, har jeg og mange med meg fått beskjed om at de sykeste blir prioritert, sier Eliassen.

– Hvorfor ikke stanse viruset før det gjør uopprettelige skader på levra? Her er det økonomiske og ikke medisinske betingelser som ligger til grunn for avgjørelsene, mener han.

– Hadde det vært pasienter fra et annet samfunnslag hadde de fått medisinen umiddelbart.

Kommentarer til denne saken