May-Liss ble infertil etter sykehustabbe

May-Liss Pedersen (innfelt) fikk forsinket kreftdiagnose i 2005. Enhet for patologi ved Diagnostisk klinikk i Nordlandssykehuset i Bodø har feiltolket celleprøver til flere kvinner over flere år. Dårlig arbeidsmiljø og manglende rutiner kan være en av årsakene. I dag forteller enda to kvinner sine historier.

May-Liss Pedersen (innfelt) fikk forsinket kreftdiagnose i 2005. Enhet for patologi ved Diagnostisk klinikk i Nordlandssykehuset i Bodø har feiltolket celleprøver til flere kvinner over flere år. Dårlig arbeidsmiljø og manglende rutiner kan være en av årsakene. I dag forteller enda to kvinner sine historier. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

– En glipp kan unnskyldes, men ikke fem.

DEL

May-Liss Pedersen fra Fauske har nylig fått utbetalt en erstatningssum fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) etter at de fant det bevist at livmorhalskreften ble oppdaget for sent av Nordlandssykehuset.

Avisa Nordland har snakket med enda en kvinne som er rammet av svikten ved sykehuset.

- Da jeg leste an.no fredag morgen tenkte jeg først at det var meg det handlet om. Så skjønte jeg at enda ei hadde blitt utsatt for det samme, forteller hun.

I likhet med Christine Klippenvåg Nordgård, tok Pedersen jevnlige celleprøver etter anbefaling fra helsemyndighetene.

- Men jeg kjente at jeg ikke var frisk og ble dårligere og dårligere. Til slutt måtte jeg forlange at fastlegen min henviste meg videre, forteller hun om tiden før sjokkbeskjeden kom.

Feiltolket fem prøver

Først i 2005 ble May-Liss Pedersen diagnostisert med livmorhalskreft og behandling igangsatt, fem år forsinket.

- Nordlandssykehuset overså celleforandringer i fem prøver tatt i tidsrommet 2000–2005. Da de gikk tilbake og revurderte prøvene i 2006 og 2007, viste det seg at jeg hadde kreft som krevde omfattende kirurgi, forteller hun.

Det var kirurgen ved UNN i Tromsø som anbefalte Pedersen å klage inn sykehuset til NPE.

- En glipp kan unnskyldes, men ikke fem, fastslår hun.

Pedersen, som for tiden bor og jobber i Drammens-området, tar kontakt med AN etter at saken om Christine Klippenvåg Nordgårds feiltolkede celleprøver ble kjent fredag.

- De lovet meg i 2007 at de skulle saumfare rutinene sine etter feil. Det har de tydeligvis ikke gjort når det viser seg at flere kvinner er rammet i ettertid, sier hun.

Ble infertil

May-Liss Pedersen måtte fjerne hele livmora og mistet dermed muligheten til å få flere barn. I tillegg sliter hun med kroniske plager som følge av operasjonen.

- Kreftsykdommen har endret mitt liv fullstendig. Jeg blir fort sliten og har mye plager med bena på grunn av at de måtte fjerne så mange lymfeknuter, forteller Fauske-kvinnen og fortsetter:

- Psyken plager meg også. I perioder går jeg og er engstelig for tilbakefall.

Bitter. Pedersen er tidligere ansatt ved sykehuset, blant annet som bioingeniør og ambulansearbeider.

Hun har vært sykmeldt i en lang periode men er i dag tilbake i jobb igjen som ambulansearbeider i Veste Viken HF.

- Ja, jeg lever, det kunne sikkert vært verre, men det livet jeg hadde får jeg aldri tilbake.

- Hvordan vil du beskrive følelsene dine overfor Nordlandssykehuset?

- Jeg er bitter og føler faktisk at feilbehandlingen har påført meg en potensielt dødelig sykdom. oppsummerer hun.

Erstatningssaken ble endelig avgjort av NPE i desember 2013 og erstatningssummen er nylig utbetalt. Pedersen varsler at også hun kommer til å politianmelde sykehuset.

- Meget alvorlig sak

Nordlandssykehuset bekrefter at May-Liss Pedersens sak har sammenheng med de andre tilfellene.

– Dette er også en meget alvorlig sak som har sin parallell i de to sakene Nordlandssykehuset presenterte for media fredag. Jeg kjenner ikke sakens detaljer og kan derfor ikke gjøre annet enn å beklage - også overfor denne pasienten, sier Barthold Vonen, medisinsk direktør i Nordlandssykehuset i Bodø til AN.

– Denne saken understreker betydningen av det forbedrings- og omstillingsarbeidet vi har holdt på med siden vi avdekket systemavvikene i vår screeningenhet i februar 2013, fortsetter han. Intern rapport. Sakene går nå helt tilbake til 2001 og illustrerer en enhet ikke har fungert som den skal gjennom en tiårsperidode.

Klinikksjef Diagnostisk klinikk, Anne-Line Bosch Strand, peker på dårlig arbeidsmiljø som en mulig årsak:

– Ut på høsten 2013 ble det fra ansatte uttrykt misnøye med arbeidsmiljøet, og dette gikk særskilt på områder som kommunikasjon ansatte i mellom, respekt for hverandre samt for noen dreide det seg om manglende arbeidsglede. Dette ble tatt tak i omgående, og vi startet et målrettet arbeid med kartlegging og forbedring av arbeidsmiljøet. Arbeidet ble ledet av ekstern konsulent, sammen med klinikksjef og avdelingsledelsen, sier hun. Følges opp. Etter hva AN erfarer skal arbeidmiljø ha vært en utfordring i patologienheten over lang tid. En internrapport avslører åtte avvik og slår fast at dårlige arbeidsrutiner og dårlig arbeidsmiljø kan ha bidratt til å hindre effektiv arbeidsflyt.

– Hva er det som har forårsaket det dårlige arbeidsmiljøet?

– Årsak til påstått dårlig arbeidsmiljø er vanskelig å beskrive, det kan ut i fra den kartleggingen og prosessen som nå er gjennomført tyde på at dette er sammensatt og går tilbake i tid. Det er imidlertid fulgt godt opp fra ledelsens side, miljøet synes å være betydelig bedre og vi vil fortsette å ha fokus på dette, blant annet personalmøter fremover, avslutter hun.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken