Myten sier at det er ekstra stor fjære på langfredag. I år er ikke dette bare en myte!
Avhenger av månen
Det er nemlig en viss sannhet i myten om langfredagsfjæra.
Siden første påskedag alltid havner på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, har vi alltid fullmåne i påska.
- Ved fullmåne og nymåne trekker kreftene fra sol og måne i samme retning, noe som fører til høy flod og lav fjære, sier Tor Tørresen, leder i Kartverkets oseanografigruppe.
Ifølge ham er det tilfeldig hvilken dag storfjæra havner på.
- De første utslagene kommer vanligvis ett eller to døgn etter fullmåne og nymåne. Det kalles springflod eller springfjære. Hvilken dag i påska månen er full, varierer. Derfor er det ikke alltid at dagen med den laveste springfjæra er fredag.
Men hvis du befinner deg i Nordland eller i Nord-Norge generelt denne påska, er det nettopp det du får oppleve: En ekte langfredagsfjære.
11 år siden sist
I år har det seg nemlig slik at månen ikke er spesielt nært sola denne påska.
- Derfor vil langfredagsfjæra i år bli av de laveste, sier Tørresen.
Sist gang vi opplevde ekstra lav fjære var i 2002.
Også på Vestlandet
Hvis du skal ta turen til fjæra nær Bodø i morgen, bør du enten ta deg en tidlig morgentur ved 07.30-tiden, eller en kveldstur like før klokken 20.
Også de som bor på Vestlandet får oppleve ekte langfredagsfjære.
I resten av landet vil ikke folk legge særlig merke til fenomenet, siden variasjonene i tidevannet er for små.