Langfredags-fjæra er ikke en myte!

Legg turen til fjæra i morgen, for å få med deg fenomenet langfredagsfjæra.

Legg turen til fjæra i morgen, for å få med deg fenomenet langfredagsfjæra. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

I dag bør du legge turen til fjæra for å oppleve det mye omtalte fenomenet.

DEL

Myten sier at det er ekstra stor fjære på langfredag. I år er ikke dette bare en myte!

Avhenger av månen

Det er nemlig en viss sannhet i myten om langfredagsfjæra.

Siden første påskedag alltid havner på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, har vi alltid fullmåne i påska.

- Ved fullmåne og nymåne trekker kreftene fra sol og måne i samme retning, noe som fører til høy flod og lav fjære, sier Tor Tørresen, leder i Kartverkets oseanografigruppe.

Ifølge ham er det tilfeldig hvilken dag storfjæra havner på.

- De første utslagene kommer vanligvis ett eller to døgn etter fullmåne og nymåne. Det kalles springflod eller springfjære. Hvilken dag i påska månen er full, varierer. Derfor er det ikke alltid at dagen med den laveste springfjæra er fredag.

Men hvis du befinner deg i Nordland eller i Nord-Norge generelt denne påska, er det nettopp det du får oppleve: En ekte langfredagsfjære.

11 år siden sist

I år har det seg nemlig slik at månen ikke er spesielt nært sola denne påska.

- Derfor vil langfredagsfjæra i år bli av de laveste, sier Tørresen.

Sist gang vi opplevde ekstra lav fjære var i 2002.

Også på Vestlandet

Hvis du skal ta turen til fjæra nær Bodø i morgen, bør du enten ta deg en tidlig morgentur ved 07.30-tiden, eller en kveldstur like før klokken 20.

Også de som bor på Vestlandet får oppleve ekte langfredagsfjære.

I resten av landet vil ikke folk legge særlig merke til fenomenet, siden variasjonene i tidevannet er for små.

Artikkeltags