Klimaforsker om årsaken til rekordvarmen

Badetemperaturer. I juli ble det satt varmerekorder i store deler av landet. I Bodø var gjennomsnittstemperaturen 17,4 grader. Foto: Trude Lanstad

Badetemperaturer. I juli ble det satt varmerekorder i store deler av landet. I Bodø var gjennomsnittstemperaturen 17,4 grader. Foto: Trude Lanstad

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Varmebølgen i juli førte til at en rekke månedsrekorder for juli ble slått over hele landet.

Totalt ble det satt varmerekorder på minst 186 av 250 målestasjoner. Det betyr at mer enn hver tredje målestasjon i Norge fikk varmerekord i sommer.

Rekord i Salten

I midten av juli ble det målt 29,1 grader i Bodø og heten slo dermed ut en 42 år gammel varmerekord.

Gjennomsnittstemperaturen i Bodø var 17,4 grader, som er 4,9 grader over normalen.

Dermed går årets juli inn i historiebøkene som den varmeste måneden siden målestasjonen på Bodø lufthavn ble opprettet i 1953.

I Saltdal ble det også satt rekord. Her ble temperaturen målt til 33,3 grader. Kun to andre steder i landet hadde det varmere i juli.

Ulike årsaker

Ifølge klimaforsker Hanne Heiberg ved Meterologisk institutt er det flere årsaker til at det holdt seg varmt så lenge over hele landet.

– For det første fikk vi mye varm luft som kom fra det sørlige Europa. Dette kombinert med et stabilt høytrykk som blant annet skyldes at de såkalte jetstrømmene i atmosfæren holdt seg i samme bane over en lengre periode, bidro til at dette varte lenge, sier hun.

Global oppvarming

Klimaforskeren forteller at global oppvarming kan være en årsak til den ekstreme varmen i sommer.

- Det er bra at folk kan glede seg over varme og finvær, men la det også være en påminnelse om at man må bidra med å begrense global oppvarming for å redde klimaet i framtiden, sier Heidberg.

Hun sier at temperaturen i sommer føyer seg inn i et mønster vi vil se mer av i framtiden.

- Vi kan vente oss at det blir både varmere og våtere. En økning i globaltemperaturen vil også øke sjansen for hetebølger og varmebølger i framtiden. Vi må vente oss hetebølger som vil bli enda varmere enn vi noen gang har hatt, sier Heidberg.

Mer ekstremvær

Klimaforskeren påpeker også at Norge må forberede seg på mer ekstremvær.

- Varm luft tar opp mye damp og fuktighet. Da får vi mer vann i omløp i atmosfæren som gjør at det blir våtere og kraftigere regnvær. Vi har allerede sett en økning globalt i nedbørintensiteten, og det ligger an til at vi får en videre utvikling i den retningen med hyppigere ekstremvær og mer ekstreme enkeltsituasjoner, avslutter Heidberg.

Artikkeltags