- Ikke så farlig som folk tror

Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Ellen Belsom og familien har vært støttekontakter, besøkshjem og fosterhjem i 20 år og er ikke i tvil: Mye arbeid, men mer glede.

DEL

I går skrev AN om et barn som har ventet på å få flyttet i fosterhjem i snart to år. Det skyldes at det har vært spesielt vanskelig å finne det rette hjemmet til barnet. De aller fleste får fosterhjem etter langt kortere ventetid, men nå øker behovet for fosterhjem mer enn tilgangen, ifølge leder Sonja Eilertsen Siggerud i Fosterhjemstjenesten i Bodø.

Ellen Belsom i Bodø sitter i styret i Nordland Fosterhjemsforening. Hun tror mange kunne tenke seg å åpne hjemmet sitt for barn som trenger det, men er usikre på hva det innebærer.

Sunn fornuft. – Det er ikke så farlig som folk tror. Mange tenker nok at de må være superforeldre. Men de trenger ikke noe annet enn vanlig sunn fornuft og å være glad i barn. Og det er jo de fleste av oss.

– Mange tenker kanskje på hvilken bagasje barna har med seg, i form av tidligere opplevelser?

– Det får man faglig hjelp til. Riktignok hører vi fra flere at oppfølgingen ikke alltid er bra nok, men etter rett skal det være sånn at man får faglig bistand. I tillegg får man en opplæringsperiode, sier Belsom.

Vilkår. Sonja Eilertsen Siggerud mener at bedre vilkår for fosterhjem ville bidra til at flere meldte seg. Ellen Belsom er delvis enig. Foreningen får tilbakemeldinger om at vilkårene er veldig forskjellige fra kommune til kommune, og at fosterhjem bruker mye tid på å få en avtale.

– Det finnes statlige retningslinjer, men kommunene legger seg på ulik praksis når det gjelder godtgjørelser for møter, kilometergodtgjørelser osv. Småtterier, egentlig, og ikke noe som får fosterhjem til å si opp avtalen, men en bedre samordning hadde kanskje gjort det lettere å rekruttere flere, sier Belsom.

Glede. Hennes familie har ikke fosterbarn akkurat nå, men vil fortsette å ta imot barn når de blir spurt.

– Vi har hatt et forhold til barnevernet i rundt 20 år. Det startet med at vi ble kontaktet med spørsmål om å være besøkshjem og ta imot barn i helger, og det kan jo være en måte å begynne på også for andre.

Ellen Belsoms familie har for det meste tatt imot tenåringer. Det er den aldersgruppen det er vanskeligst å finne fosterhjem til.

– Det er mye arbeid, men familien får veldig mye glede igjen for det. Det er flotte ungdommer, sier hun.

Artikkeltags