– Ikke et konkursbo

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Merforbruket i norske sykehus er ufattelige 17,9 milliarder kroner. – Men sykehusene er ikke noe konkursbo, sier professor i økonomi, Bjarne Jensen.

DEL

De enorme problemene med store underskudd og krav til balanse gjelder ikke kun Nordlandssykehuset HF. Ved Universitetssykehuset for Nord-Norge skal det spares 250 millioner kroner i 2008, Ullevål universitetssykehus skal spare 300 millioner kroner. Flere ansatte ved landets største sykehus mener at helseminister Sylvia Brustad må gå.

I årsrapporten for 2006 til Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten står det at det akkumulerte regnskapsmessige underskuddet har vokst til 17,9 milliarder kroner etter at staten overtok eierskapet for sykehusene i 2002. Utvalget påpeker også at utviklingen i helseregionene er negative. Underskuddene økte med 36 prosent fra 2005 til 2006, gjelden øker og egenkapitalen synker.

Feil modell

– Når det er problemer ved stort sett samtlige sykehus er det noe galt med styringsmodellen, sier professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

Han står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyringen i offentlig virksomhet og mener at den økonomiske situasjonen i helseforetakene er direkte misvisende.

– Helseforetakene styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper som har som mål å få overskudd. Man bruker altså samme modell som det private næringslivet på en virksomhet som ikke egner seg for marked, sier Jensen.

Han konkluderer med at Norge har et velfungerende helsevesen.

– Helseforetakene våre er ikke noe konkursbo. Hadde sykehusene blitt drevet etter den modellen kommunene styres etter hadde sykehusene kun gått med underskudd i et år etter 2002.

Pasientene i fokus

Professor Jensen hevder at det ikke finnes noen lettvinte løsninger, men påpeker at sykehusene må få styringssystemer som fungerer.

– Jeg syns synd på styrene og lederne i foretakene som nå skal sitte å bestemme hvilke tilbud deres pasienter skal få. Det er fellesskapets penger som brukes på helsesektoren og jeg mener at det er politikerne som må styre dette.

Jensen mener det på å tide å sette pasientene i fokus.

– Reformen som ble innført i 2002, skulle sette pasientene i fokus, i stedet ender det kanskje med at hele sykehus legges ned. Dette var overhodet ikke intensjonen, sier han.

Jensen korrigere også det politiske budskapet om at det aldri før har vært brukt så mye penger på helsevesenet i Norge. Professoren påpeker at i forhold til verdiskapningen i Norge brukes det mindre enn tidligere.

– 2003 var et toppår, da brukte vi 7,6 prosent av brutto nasjonalprodukt på vårt totale helsevesen. I 2006 hadde dette sunket til 6,5 prosent, sier han.

Artikkeltags