Gråter over spilt melk

Artikkelen er over 11 år gammel

Meieriet i Bodø er historie. Klokka 14 i dag ble de siste dråpene presset på kartonger. 90 års industrihistorie er over.

DEL

For Børge Sæthre betyr det en ny hverdag. Han har 14 år bak seg på meieriet. Det holder ikke når ti årsverk raderes vekk. Mandag begynner Sæthre på en ny karriere på lageret til Julius Jakhelln.

– Dette er en dag vi har gruet oss til, sier Knut Larsen. Han er tillitsmann i kvart stilling og har 36 års ansiennitet. Dermed blir han flyttet til Tines terminal i samboerskap med Gilde på Alstad.

– Grensen går ved akkurat 14 år. Det betyr at mange på Alstad må forlate sine jobber for å gi plass til oss. Når ti årsverk forsvinner i Bodø, opprettes det samtidig fem nye i Harstad. Slik er det blitt i en bransje der mer enn fem meierier er lagt ned hvert eneste år, sier han.

Fraværende. – Vi merker oss også at ingen fra ledelsen i Tine har funnet det bryet verd å være til stede når vi stenger og slår av lyset i Bodø. De møter ellers mannssterkt fram når nye anlegg åpnes, sier Larsen med bitterhet.

Meieriet i Bodø har levert ti millioner liter i året til kommunene i Salten, 50.000 enheter per dag, mellom 40 og 45 tonn.

– I de gamle og gode dager kjernet vi, produserte yoghurt, rømme, sure og søte melkeprodukter. Siden har vi vært tynt i det stille, år for år. Nå har vi bare hatt søtmelk og fløte å produsere.

Det er ikke bare ledelsen som glimrer med sitt fravær når meieriet legges dødt. Jeg er svært skuffet over at også det politiske engasjementet har vært fraværende, sier Larsen.

Bryr seg ikke. – Margarinfabrikken er borte, bryggeriet forsvinner, NKL-lageret lagt ned, meieriet historie og Gilde er på vei bort. Ser ikke politikerne at dette betyr slutten på all landbruksforedling i Salten? spør han.

– Vi har forsynt 77.000 mennesker med våre produkter. Siden vi fikk dødsdommen i oktober, har vi lojalt stått på og holdt hjulene i gang. Vi har levert trygge og gode produkter til konsumentene. Det er verd å merke seg i disse tider, sier Larsen som ikke er med på at utviklingen har vært ustoppelig.

– Visst kunne det vært liv laga for et meieri i Bodø, om man hadde villet det. Husk at det ble kjøpt 20 mål på Bertnes og lagt store planer for ei meierianlegg der. Det rant ut i sanden. Fra da av har det bare gått en vei. Det handler om punktum for en trasig utvikling.

Uheldig. Det er nå så, hvor smertefullt det enn er. Men det er også en uheldig utvikling, sier Knut Larsen.

– Nå får vi en landbruksforedling med store transportavstander for råvarene inn, og for produktene ut. Den befolkningssterke regionen Salten havner i et vakuum, presset mellom Vestfjorden og Saltfjellet. Her skal ingen foredling skje.

Så spør jeg meg om det bare er vi som bryr oss om situasjonen. Den er alt for viktig for det. Men nå er det slått inn en ny spiker i kista. Det er trist, for å si det diplomatisk, sier Knut Larsen.

– Punktum for 90 års industrihistorie i Bodø. Det er trasig.

Knut Larsen

Artikkeltags