Fra medisin til fjortisspeed

Av
Artikkelen er over 16 år gammel

Medikamentet Ritalin skal gi unge med ADHD en bedre hverdag. I stedet selges pillene som festdop.

DEL

– De blir speeda og hysteriske, forteller "Anders" (17) og demonstrerer hvordan blikk og bevegelser forandrer seg i Ritalin-rus.

Anders fikk ADHD-diagnosen på barneskolen.

– Jeg har solgt mange piller. Alle kjenner jo noen som har ADHD, så medisinen er ikke vanskelig å skaffe.

Avisa Nordland har snakket med flere titalls ungdommer på Asphaugen og Bodin videregående skole. På spørsmål om deres rusvaner, forteller en tredjedel av ungdommene uoppfordret om at de kjenner til misbruk og salg av Ritalin. De forteller at tablettene som skal gi unge med ADHD-

diagnosen bedre livskvalitet, er blitt et festdop. Mens medikamentet virker beroligende på folk med ADHD, vil andre oppleve en amfetaminlignende rus.

Kaos i hodet.

Asphaugen videregående skole. Anders står sammen med en guttegjeng utenfor gymsalen. De snakker høylytt og ler. Guttene forteller at de aller fleste drikker alkohol på fest og at stadig flere røyker hasj. De nevner sterkere stoffer som Rohypnol og Ecstasy, før "Ole"(17) uoppfordret forteller at han også har ADHD.

– Jeg har heldigvis aldri fått spørsmål om å selge, men venner av meg har solgt medisinen, sier 17-åringen.

Ole og Anders forteller om et kaos i hodet som medisinen Ritalin hjelper dem å kontrollere.

– Uten medisiner blir jeg fort sint og havner i slåsskamp. Dessuten er det så mange tanker i hodet på en gang at det er umulig å konsentrere seg på skolen, sier Ole og blir avbrutt av Anders.

– Folk som ikke har ADHD vil oppnå motsatt effekt. De blir rusa. Derfor er de ute etter medisinen vår.

Narkotisk stoff.

Anders er én av omtrent 4000 barn og unge i Norge som gis sterke medisiner mot ADHD. Ritalin er klassifisert som et forbudt narkotisk stoff. Men dagens bruk av legemiddelet skjer som en unntaksordning fordi utallige studier viser at sentralstimulerende stoffer som Ritalin er det eneste som har dokumentert effekt mot ADHD.

Flertallet av ungdom Avisa Nordland har vært i kontakt med, forteller at det er enkelt å skaffe Ritalin. På fest tas tablettene sammen med alkohol eller sniffes. Også Utekontakten og politiet kan bekrefte at tablettene selges som rusmidler.

– Vi vet at misbruk av Ritalin skjer. Ungdommer forteller at medisinen er mulig å få kjøpt av enkelte som har ADHD-diagnosen, sier feltarbeider Lene Wisth i Utekontakten i Bodø.

– Det var en periode for omtrent ett år siden at det var en del Ritalin i omløp. Vi har ikke hørt om misbruk i senere tid, sier Wisth.

Små doser.

En dagsdose med Ritalin for barn med ADHD består av tre til fire tabletter. Vanligvis tar voksne hånd om tablettene. Hvis barnet skal ha én rundt lunsj, er det gjerne læreren som tar ansvaret for dette. Fra 16-årsalderen hender det at ungdommene selv passer på å ta skoletabletten.

Avdelingsoverlege Harald Åsheim ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling på Nordlandssykehuset har ikke hørt om salg og misbruk av Ritalin.

– Det er slikt vi frykter at kan skje, men jeg kan ikke tenke meg at det er utbredt. Tablettene gis i svært lave medisinske doser. Man må opp i 20-25 tabletter eller sju dagsdoser for å oppnå rus.

– Hva slags effekt har medikamentet i kombinasjon med alkohol?

– En generell regel er at folk som går på Ritalin bør være forsiktige med alkohol. Da kan tablettene få en uventet effekt. Man kan oppleve plutselig å bli mer bedugget, forklarer Åsheim.

Fjortisspeed.

Glassgaten på Bodin videregående skole er tom. Snart fylles den av lunsjsultne elever.

Utenfor kantinen sitter tre ungdommer. De snakker lavt sammen. Det er elevene "Anne"(20), "Kristian"(18) og "Peder" (20). Ungdommene forteller det samme som elevene på Asphaugen. De fleste drikker alkohol, mange røyker hasj og noen eksperimenterer med sterkere stoffer. Avisa Nordland rekker ikke å dreie samtalen inn mot Ritalin, før Peder forteller at han har ADHD.

– Jeg blir ofte spurt om å selge pillene mine, fortsetter 20-åringen.

– Det blir kalt fjortisspeed fordi det ikke er så sterkt som vanlig amfetamin. Fjortiser trenger jo ikke så mye for å bli rusa. De tar pillene sammen med alkohol, utdyper Kristian.

I motsetning til avdelingsoverlege Åsheim ved Nordlandssykehuset forteller ungdommene at fem piller er tilstrekkelig for å oppnå rus.

Redd for mistanke.

Anne har sittet helt taus og sett på de to vennene fortelle.

– Jeg har også ADHD. En venninne fikk piller av meg en gang. Jeg tror hun utnyttet meg fordi jeg går på sterke medisiner, sier 20-åringen.

Med unntak av at Anne har gitt bort medisinen, hevder de to å aldri ha solgt Ritalin. Men det må mer enn to hender til, når ungdommene skal telle opp hvor mange de kjenner som har solgt eller kjøpt Ritalin.

– Jeg er glad for at pappa henter og oppbevarer medisinene, da slipper jeg mistanken om salg, sier Peder.

Ungdommene føler seg trygge når foreldrene passer på. Men sier at de uansett ikke kunne tenke seg å selge.

– Hvis jeg ikke tar medisinene blir jeg hyper, jeg slår vilt rundt meg og tåler ingenting før jeg blir sint. Dessuten blir det helt umulig å konsentrere seg på skolen, forklarer Anne.

– Medisinen hjelper meg. For andre er den farlig. Jeg forstår ikke at folk selger pillene, undrer Peder.

Han er fast bestemt på å aldri selge medisinen sin. Anne trekker på det, tenker seg lenge om før hun svarer.

– Jeg ville vurdert det hvis jeg var i pengeknipe. Men jeg vet at jeg trenger den selv.

Maktesløse rektorer.

Ungdommene forteller at Ritalin har en gateverdi på omtrent 400 kroner for et brett eller mellom 20 og 25 kroner for én pille.

Den ulovlige omsetningen av legemiddelet skjer i skolegårder, over telefon, i Glasshuset eller andre steder der ungdommer møtes. Verken rektor Anne Berit Vikhals på Asphaugen videregående skole eller rektorkollega Brynjulf Hildal ved Bodin videregående skole er kjent med at det foregår ulovlig salg av Ritalin på skolens område.

– Jeg tror ikke det er et stort problem. Men hvis vi finner ut at salg av Ritalin skjer i skolegården, og vi kan gjøre noe med det, vil vi foreta oss noe, sier Vikhals.

Hun vil ikke si noe om hvordan skolen skal gå fram for å kartlegge omfanget av salg og misbruk av Ritalin.

Politiet i Salten kan bekrefte at misbruk av Ritalin forekommer, men er usikre på omfanget.

– Jeg tror ikke det er særlig utbredt, sier politibetjent Per Sverre Steinbakk hos Salten politidistrikt.

Å stå imot.

Lederen i ADHD-foreningen i Nordland, Tove Risbøl Hanssen, er selv mor til en gutt med ADHD. Hun kjenner ikke til at det foregår salg og misbruk av Ritalin. Risbøl Hanssen tror den eneste løsningen er å be foreldrene ta ansvar.

– Foreldre skal vite at ADHD-ungdom er i en risikosone. Fordi mange av dem har vanskelig for å få venner, havner de lett i dårlige miljøer. Man kan tenke seg at de lar seg presse til salg av egne medisiner. Foreldre og skole må hjelpe dem å stå imot dette presset ved å ta vare på tablettene, sier foreningslederen.

Ingen rutiner.

I løpet av et skoleår triller et sted mellom to og tre millioner piller innom skolene. Det finnes i dag ingen kontroll fra helsemyndighetene om disse pillene svelges eller selges. Assisterende fylkeslege Odd Herder forteller at det er foreldrene som har ansvar for medisinering av barn i grunnskolealder.

– 16 år er helserettslig myndighetsalder. Da sier helselovgivningen at man er voksen og skal kunne ta ansvar for egen behandling, sier den assisterende fylkeslegen.

– En 16-åring er altså moden nok til å ta hånd om legemidler som i narkotikaforskriftene er klassifisert som forbudte narkotika?

– Det må tas i betraktning som en del av den totale behandlingen. Hvis 16-åringen ikke er voksen nok, må man finne en annen løsning. Det er som oftest foreldrene som tar hånd om medisineringen, forteller Herder.

– Men, dette finnes det ingen formelle rutiner for?

– Nei.

Ingen skurkegaranti.

20 år gamle Peder hevder at han aldri har solgt Ritalin, men sier at medis inskapet til enhver tid inneholder nok tabletter til medisinering og salg.

– Jeg vet om leger som er ganske slephendte med reseptene, hevder skoleeleven.

Det er Helsetilsynet i Nordland som har ansvar for å føre tilsyn med legers foreskriving av vanedannende legemidler. Hos helsetilsynet er man ikke informert om at det forekommer salg og misbruk av Ritalin.

– Hvilke kontrollrutiner har man for å unngå at pasienten får foreskrevet Ritalin fra både spesialist og allmennlege?

– Legene samarbeider om behandling og begge journalfører reseptene. Men man kan sikkert bli gjenstand for manipulering, sier Herder.

– Hva mener du med manipulering?

– At pasienten bevisst går til flere leger og ulike apotek. Det kan vi ikke garantere oss mot. Hvis en ønsker å være skurk, kan man finne måter å få ut noen ekstra resepter, medgir Herder.

Han legger til at han tror dette er et minimalt problem.

Apoteker Domingos da Silva ved Svaneapoteket i Bodø bekrefter at det ikke finnes kontrollrutiner som i dag klarer å avdekke all form for manipulering. Men han har aldri hørt om at ungdom skal ha solgt Ritalin-tabletter til andre.

Smarte piller.

Løsningen på pillesalget kan være medikamentet Concerta. Pillen er laget slik at virkestoffet frigjøres langsomt. I stedet for tre til fire tabletter daglig er det nok å ta én kapsel hver morgen.

– Lærere slipper å ha ansvaret for skoletabletten og den vil være vanskeligere å misbruke da effekten spres utover et lengre tidsrom, sier avdelingsoverlege Åsheim.

– Hva er da grunnen til at man ikke utelukkende foreskriver Concerta?

– Da Concerta er i depotform kan ikke dette brukes til utprøving. Men etter en prøveperiode med Ritalin-tabletter gis det tilbud om Concerta. Dessverre er det noen som klager over minimal effekt med det nye medikamentet. Noen vil derfor gå tilbake til Ritalin, forklarer Åsheim.

En hemmelighet.

I løpet av årene på Bodin videregående har Anne gitt bort tabletter én gang. Hun er redd for at en pengeknipe vil friste henne til å selge medisinen sin.

– Det beste er å holde det hemmelig at jeg har ADHD.

Artikkeltags