Forsvaret satser på stillhet

Oberstløytnant Bård Reidar Solheim og oberst Bjørn Mannsverk blir hysjet på av lederen for prosjektet, Anders Meland. ? Hele poenget er å være til stede uten å dømme, forklarer Meland.

Oberstløytnant Bård Reidar Solheim og oberst Bjørn Mannsverk blir hysjet på av lederen for prosjektet, Anders Meland. ? Hele poenget er å være til stede uten å dømme, forklarer Meland. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Lavere stressnivå både i og utenfor jobb. Det er et av resultatene etter at deler av Bodø Hovedflystasjon begynte å trene på mindfulness.?

– Det har vært veldig positive tilbakemeldinger, sier oberstløytnant Bjørn Mannsverk ved NAOC på Reitan.

Han var en av flere deltakere under et forskningsprosjekt som hadde til hensikt å bedre arbeidsmiljøet ved stasjonen.

– Som leder så jeg at folk var slitne og trøtte. Og vi fikk også tilbakemelding fra andre om at personalet var slitne, sier han.

Selv om han hadde muligheten til å avlaste folk ved å ta dem ut fra øvelser og gi dem færre arbeidsoppgaver, skjønte han at det ikke var nok. Det hjalp heller ikke alltid å sette seg ned og prate med dem.

– Det hjelper ikke at jeg forteller folk at de arbeider for mye.?De må se det selv.

Mindfulness

– Å kjenne seg selv er en forutsetning for å ta gode valg, sier Anders Meland.

Da luftvingsjef Bård Reidar Solheim ved Bodø Hovedflystasjon tok kontakt med Forsvarets Flymedisinske Institutt var det Meland som ble hentet inn fra Olympiatoppen for å lede prosjektet.

Han er forsker ansatt på Forsvarets Flymedisinske Institutt, og var også den som fikk i oppgave å ha ansvar for prosjektet. I ettertid har han skrevet boken «Stillhetens råskap», en bok om resultatene av arbeidet.

– De skulle gjøre et arbeidsmiljøtiltak basert på mental trening, og der kom jeg inn.

Prosjektet baserte seg på mindfulness, en form for mental trening som har røtter i buddhistiske tradisjoner og psykologi. Hovedpoenget er å være til stede uten å dømme.

– Du skal være bevisst til stede, men ikke ha en mening om alt som dukker opp. Mennesker er nå en gang slik at mye skjer ubevisst, men mindfulness går mer ut på at en ikke skal ofre for mye oppmerksomhet til uvesentligheter eller energi på det vi ikke kan kontrollere, forklarer Meland.

Meditasjon

For å komme dit ble det innført et treningsopplegg på tolv måneder der Meland var på besøk hver tredje uke, og egentrening i perioden mellom fellestreningene.

– De tre øvelsene vi bruker er sittende meditasjon, stående meditasjon og mindfulness i bevegelse. Den siste øvelsen handler om å være bevisst på bevegelser vi normalt gjør på automatikk.

Treningen har gitt effekt også utenfor selve arbeidet.

– De som har gitt tilbakemeldinger snakker ikke så mye om det som skjer mens de flyr. De snakker om livet generelt og om hvordan alt er blitt mindre stressende, forteller Mannsverk.

Et eksempel på dette forteller han at er reaksjonene i forkant av opplegget kontra opplevelsen av det i ettertid.

– Det var noen som stilte spørsmål rundt hvordan de skulle få tid til dette i tillegg til alt annet. Men det viste seg at de gjorde noe ekstra som førte til mindre stress. Ved å gi dem dette å gjøre i tillegg til alt det andre fikk de mer tid.

Tar bedre vare på hverandre

I tillegg fikk opplegget også en effekt på det mellommenneskelige.

– Når folk ble bedre til å ta vare på seg selv ble de også bedre til å ta vare på andre, sier han.

Dette ga seg også utløp i at det ble stilt flere spørsmål rundt måten ting ble gjort på, noe Mannsverk mener gjorde treningen mer effektiv.

– Det er lett å se at når en organisasjon blir stresset og overarbeidet begynner en å gjøre ting av gammel vane fordi det ikke er tid til å sette seg ned og tenke på det.

– Det ender med at folk tar valg. Jeg ønsker jo ikke at folk skal velge bort arbeidsplassen, men våkner de opp og finner ut at det ikke er dette de skal holde på med er det bedre å finne ut dette tidlig, sier Mannsverk og påpeker at dette ennå ikke har hendt.

Han forteller om flere som tidligere har elsket jobben sin, men som ikke lengre har orket stresset etter noen år.

– Det vi driver med her er så komplekst at det tar mange år før de som er her kommer i en posisjon hvor de har nok kunnskap og erfaring til å bli instruktører, og det er først da de kan gi noe tilbake, avslutter han.

Vil hjelpe folk i hverdagen

Meland tror funnene fra forskningsprosjektet i Bodø også kan hjelpe hvermannsen.

– Det er interessant å se hvordan de som allerede er godt trent på sånt opplever at det har effekt. Spesielt med tanke på hvilken effekt det da kan ha på alle de som ikke er så godt trent fra før av.

Forskningsprosjektet som startet som et treningsopplegg for 331-skvadronen ved Bodø Hovedflystasjon håper han nå skal kunne hjelpe folk som sliter i hverdagen, selv om det til nå er blitt forsket på personer som driver med arbeid som krever et høyt prestasjonsnivå.

– Om en har en sykdommer eller andre utfordringer kan jo bare det å komme seg opp av sengen være en kjempeprestasjon for enkelte.

Det at forskningen kan gi resultater for «vanlige» mennesker sier han er en kjempemotivasjon for ham.

– Tanken er å tilrettelegge det så folk klarer å prestere over lengre tid. Det at vi fant positive effekter på kommunikasjon og relasjoner er gode nyheter fordi det kan støtte opp om gode prestasjoner og øke livskvaliteten både på jobb og fritid.

– Det handler om å bevisst la tanken fly mens en enda er oppmerksom på det en driver med. I stedet for å holde oppmerksomheten, er kunsten å la den hvile.

Artikkeltags