Gå til sidens hovedinnhold

Fordommenes farlige fordumming

Artikkelen er over 9 år gammel

Når muslimer byttes ut med romfolk. Les hva Anne Grenersen skriver.

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens Apropos står i AN torsdag. Den kan også lastes ned her.

«Den farligste av alle fordommer er å tro at vi ikke har noen», mente den finske forfatteren Veikko Koskenniemi (1885 – 1962).

Det er en dyster merkedag akkurat i dag. 19. juli 1937 ble konsentrasjonsleiren Buchenwald åpnet i Tyskland. Mellom juli 1937 og mai 1945 satt omtrent 250.000 mennesker fengslet i Buchenwald. Antall døde er omtrent 56.000 bare i denne leiren, ifølge oppslagsverk.

Den første organiserte forfølgelsen av sigøynere, eller romfolk som er fellesbetegnelsen i dag, startet allerede i 1498. Trolig ble så mange som 500.000 sigøynere drept i konsentrasjonsleire.

Norge har ingenting å være stolt av. I etterkrigstiden foregikk det sterilisering av norske tatere og taterjenter, utført ved norske sykehus og ved institusjoner i norsk psykiatri, under dekke av at disse menneskene var «åndssvake», «asosiale», eller «omstreifere».

I 1998 uttrykte regjeringen en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede.

Nå får det blotte nærvær av et femtitall fattige i et grustak i Oslo – og noen uheldige episoder med tiggerne i Bodø – såkalt pene mennesker til å miste all anstendighet. Også i Bodø jages tiggerne – igjen.

Fordommer og hat bobler opp til overflaten, og sosiale medier er blitt en offentlig kloakk for rasistisk grums og hets; som oftest framsatt av feiginger som ikke tør fortelle sitt fulle navn. Karakteristikkene norske myndigheter ga taterne etter krigen, er bare barnemat til sammenligning.

Bare dager før 22. juli skal markeres oppfordres det til vold, og terroristen hylles åpenlyst. Med med én forskjell: Muslimer er byttet ut med romfolk.

Nazistene kalte jøder og sigøynere «untermensch»; vi vet alle hva det førte til.

Før folkemordet i Rwanda i 1994 brukte hutuene radiostasjoner til kontinuerlig å pøse ut propaganda der tutsiene ble kalt kakerlakker og skadedyr.

Det endte med at naboer, helt vanlige folk som før var venner, gikk løs på hverandre med macheter. Mellom 800.000 og én million ble drept i løpet av 100 dager.

Det er helt greit å reagere – og kritisere – enkeltpersoners oppførsel og handlinger; uansett hvilken etnisk gruppe de kommer fra.

Man er ikke rasist om man mener at Norge igjen skal innføre forbud mot tigging, selv om det kanskje ikke er noe godt forslag. Og det er fullt ut legitimt å hevde at Norge, eller Bodø kommune, ikke kan løse romfolkets problemer alene. Det er en helt nødvendig politisk debatt. Og vi skal vokte oss vel for å henvise den til internetts mørkeste kroker. Noe helt annet er det å demonisere hele folkegrupper, og med hat og menneskeforakt piske opp en stemning som kan få fatale konsekvenser.

De hatske – de som nå kaller mennesker for søppel og som har glemt vår nære historie – har tydeligvis også glem hva vi fikk av Moder Teresa, Charlie Chaplin, Django Reinhardt, Elvis Presley og Eric Cantona.

Hvis de noen gang har visst det.