Bodø: Vanligvis må man ha mer hjelp jo eldre man blir. For Magny Busch (82) har det gått andre veien.

– Jeg dusjer, kler på meg, vasker klær, lager mat, tar ut søpla, besøker naboen ... Magny Busch regner opp hverdagslige gjøremål hjemme på Bertnes. Det er ikke selvsagt at hun ordner alt dette selv. I vår hadde hun 11,5 timer hjemmesykepleie i uka. Nå har hun ti minutter i måneden.

Som før

– Nå gjør jeg akkurat det samme som før, sier Magny Busch fornøyd. Før, er før hun ble så dårlig i hoftene at hun måtte opereres. Det er flere år siden. Hun fikk vedtak på hjemmesykepleie, ganske mye hjemmesykepleie. De dusjet henne og hjalp til på mange andre måter. Å gå ut etter posten selv, var ikke å tenke på. Ned trappa brukte hun stolheis.

– Vet du hva jeg bruker den til nå? Nå setter jeg skittenklærdunken i heisen, og så går jeg selv.

Eget liv tilbake

Det er bare noen uker siden hun fikk hjelp til mange av de hverdagslige gjøremålene. Når hverdagen nå er snudd om, og Magny Busch har fått livet sitt tilbake, som hun sier det, skyldes det trening.

82-åringen er en av dem som er med i kommunens prosjekt «Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv – i eget hjem». Helse- og sosialavdelingen satte i gang prosjektet i vår. Magny Busch var den første som ble med. Målet er å ta i bruk de mulighetene man har til å bli selvstendig og trygg hjemme.

Trener

Hun begynte i mai. Da kom ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier hjem til henne og fant ut hva hun kunne trene på for å bli mer selvstendig hjemme. Etter det kom «hjemmetrenere» til henne, først daglig, så litt sjeldnere, i seks uker.

Magny henter fram rullatoren, stiller seg opp og strekker ene benet. For hun trener fortsatt, men nå på egen hånd. Det vil si, hun går på balansetrening på rehabiliteringssenteret i byen også. Men mest trening får hun ved å gå trappa, stelle seg selv, vaske klær og hente posten

Nå er hjemmesykepleier innom bare noen minutter en gang i måneden med medisiner.

– Savner du dem?

– Ja, det hender. Det var koselig å snakke med dem. Men det går greit.

Magny Busch har trygghetsalarm. Hun føler seg ikke utrygg, sier hun. Avdelingsleder Stine Daae Rognli i hjemmetjenesten på Mørkved/Alstad er en av dem som før var mye hos Magny Busch.

– Det er jo sånn at når man først får hjelp, har det lett for å bli mer. Jo mer hjemmesykepleie du har, jo mer passiv blir du. Vi i hjemmetjenesten er snare til å tenke at «dette kan jo vi hjelpe deg med». Servicen vi yter, kan være med på å gjøre folk verre.

Godt av det

Men i og med dette prosjektet er altså hjemmetjenesten mer bevisst på å tenke annerledes.

– Vi så ganske fort at ho Magny hadde ressurser som hun fikk lite brukt, sier Stine Daae Rognli. De som er med i hverdagsrehabiliteringen må være motivert selv til å trene og sette seg mål. Magny hadde klare mål om å bli selvhjulpen. Hun var ikke sikker på om hun klarte det, men treningen har gitt resultater.

Én dag i uka får hun besøk fra Røde Kors´ besøkstjeneste.

– Vi kan ikke bare ta bort hjemmesykepleie fire ganger daglig. Vi må erstatte det med noe annet. Da er det fint å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Stine Daae Rognli.

Magny Busch har bodd i huset på Bertnes i rundt 60 år. Det har hun tenkt å fortsette med.

– Ja, så lenge jeg er frisk, går det fint, sier hun og legger til:

– Jeg har hatt veldig godt av dette prosjektet. Jeg kan godt anbefale det til andre.