Gå til sidens hovedinnhold

Flyet som satte Bodø på kartet

Artikkelen er over 11 år gammel

Ett fly. En by. Som fikk en hel verdens oppmerksomhet. For akkurat 50 år siden. Les historien om U-2.

Våren er kommet til Bodø, og det er en slik kveld da ingen vil gå og legge seg. Unge par svermer langs moloen, og i Bodin leir er det tradisjonell dimmefest for luftvernartilleristene.

1.mai-tale

Avisene er fulle av annonser for vårfrakker og poplinskåper, og på Fram kino går «Noen har det hett» med Marilyn Monroe.

Nils Hønsvald leser gjennom morgendagens tale én siste gang: «Alle vet at en atomkrig vil bety vår sivilisasjons undergang. Det vet også russerne og de er sikkert like så redde for en slik krig som vi er. Det som mangler er tillit».

Hønsvald går og legger seg. I morgen er landets stortingspresident årets 1. mai-taler i Bodø.

Takeoff

Peshawar 01.26 GMT, 1.mai 1960. Morgensolen er i ferd med å gjøre det pakistanske høylandet uutholdelig hett. Et svart, langvinget fly ruller sakte bortover rullebanen. Svetten siler ned pilotens ansikt, men den lufttette, hvite hjelmen hindrer ham i å tørke den.

Små ujevnheter i asfalten får vingene til å vippe faretruende, men til slutt løfter flyet nesen, vingehjulene faller av og U-2 Item 360 stiger raskt til en høyde av 70.000 fot.

Piloten gjør et raskt notat i loggboken: «1 Mai 1960. Sorti nummer 4154. Takeoff 0126 GMT, forsinket en halv time».

Under ham ligger Hindukush og Khyberpasset, bak fjellene Sovjetunionen. Han kaster et raskt blikk på kartet, der blå og røde streker tegner den planlagte flyruten. Ved enden av dem står det fire bokstaver: B-OD-Ø.

Den røde plass

Da Francis Gary Powers tok sitt U-2-fly opp i lufta over Peshawar denne 1. maidagen i 1960 var han 30 år gammel, og CIAs aller mest erfarne pilot. I det hemmelige U-2-programmet. Det var også grunnen til at han ble plukket ut til oppdraget med kodenavn «Grand Slam».

For aller første gang skal U-2 fly gjennom hele Sovjetunionen, 6.110 kilometer og ni timer i en trang cockpit uten muligheter for å spise eller gjøre sitt fornødne. Bodø velges som sluttbase fordi man vil fotografere Sovjets aller første interkontinentale raketter, utplassert ved Plesetsk sør for Arkhangelsk.

Moskva 06.00 GMT. Det er tid for frokost i den fasjonable villaen på Leninhøyden. Sovjetunionens mektige leder, Nikita Krustsjov er uvanlig stille denne morgenen. Alt som høres er skjeen som klirrer mot kanten av teglasset. Etter å ha drukket ut, tar han et hastig farvel med familien.

1. mai er nasjonens store festdag og Krustsjov er ventet på Den røde plass. Hans 25 år gamle sønn Sergeij følger med ut til bilen. Krustsjov vender seg mot ham: «De flyr over oss igjen. På samme sted».

- Skyt!

Forsvarsminister Malinovskij har vekket Krustsjov med nyheten en time før, og Krustsjov har gitt ham en klar ordre:

– Skyt ned det flyet, du får selv finne ut hvordan, men skyt ned det flyet!

U-2 gjorde sin først overflyging av sovjetisk territorium så tidlig som i 1956. Turen fra Peshawar 1. mai 1960 er den 24 overflygingen i alt, og russerne har oppdaget dem alle, men protesterer sjelden. Å røpe at man ikke har utstyr til å skyte ned et fiendtlig fly, selv et som flyr så høyt som U-2, forblir en statshemmelighet.

Krustsjov har forsikret det sovjetiske folk at luftvåpenet holder dem trygge.

Bodø 06.00 GMT. Byen våkner til 1. mai-salutt, fortsatt godvær og musikk i gatene. De yngste er for lengst på beina, og på torget har man begynt forberedelsene til kveldens store show med Erik Bye. På flyplassen lander to C-130 Hercules transportfly. Med til Bodø er personell, drivstoff og kommunikasjonsutstyr spesialberegnet på U-2.

Bodø-besøk

Den amerikanske operasjonslederen, oberst Stanley Beerli møtes av Einar Tufte-Johnsen, luftkommandøren for Nord-Norge. Han er kort tid før blitt varslet om flyenes ankomst. Beerli kan fortelle at U-2 muligens ikke vil rekke helt fram til Bodø, og de to blir enige om å sende en militær Twin Otter til Andøya med nødvendige drivstoff.

Bodø fikk sitt første besøk av U-2 i 1958. Mellom august og november ble det gjennomført til sammen 11 landinger og avganger. Ingen av dem gikk over sovjetisk territorium. Norges regjering hadde godkjent bruken av Bodø til U-2, mot at amerikanerne lovet å ikke fly over Sovjet.

Det respekterte amerikanerne, med ett unntak.

Ved en av returene til Tyskland fløy piloten inn over Baltikum og fotograferte Leningrad. Russerne sendte en skarp note til Norge, over bruken av Bodø.

Sverdlovsk

Francis Gary Powers var blant de aller første pilotene som kom til Bodø. Han oppholdt seg her hele høsten 1958. Men det er liten grunn til å tro at noen merket seg ham spesielt. Pilotene bodde på flystasjonen og beveget seg lite ut i byen. Myten om at de bodde på Norrøna er forlengs avvist av forskerne.

Sverdlovsk 08.30 GMT. Våren er sen her i Ural-fjellenes skygge, men sola skinner. Powers grågrønne trykkdrakt er ubehagelig stiv, og gnager mot huden ved den minste bevegelse. Han tar flyet gjennom en 90-graders sving. Han føler seg trygg, godt over rekkevidden til sovjetiske raketter.

70.000 fot under har man ventet i over en time på flyet. Fra radaren henter major Mikhail Voronov flyets posisjon og mater det inn i de nye SA-2-rakettenes styringssystem.

En rakett tar av med et brøl og setter kursen mot inntrengeren. Powers merker plutselig et dumpt smell og ser et sterkt gult lys. Flyet rister kraftig, og idet nesen begynner å peke nedover skjønner Powers at flyet er alvorlig skadd. Han skyter seg ut, og kort tid etter at han når bakken arresteres han av russiske soldater og tas til Moskva for forhør.

Borte

U-2 kunne nå høyere og fly lengre enn noe annet fly. For å få dette til ble konstruksjonen gjort ekstremt lett med bare et tynt lag av aluminium over et spinkelt skrog. Dette gjorde flyet ekstremt utsatt for brå bevegelser og rystelser.

Flyhøyden hadde så langt gjort det umulig å skyte ned U-2, men russisk raketteknologi utviklet seg stadig. Amerikanerne vet de slåss mot klokka.

I 1957 slo flyvåpenets eksperter fast at man antakelig hadde et par år på seg før russiske raketter ble gode nok. Likevel tok man sjansen denne maidagen, tre år senere.

Bodø, 13.30 GMT. I tårnet på Bodø flyplass har de ansatte fått beskjed om å speide etter et ankommende fly som flyr over radaren helt til siste øyeblikk, mens de sender ut blinde radiomeldinger om vær og baneforhold.

Plutselig får stasjonssjef Heine Eriksen en telefonbeskjed. Han gir den videre til de ansatte: De kan slutte å speide etter flyet. Kort tid etter forlater han tårnet. Omtrent samtidig informerer oberst Beerli Tufte-Johnsen om at U-2-flyet nå er to timer forsinket.

Satelitt

Hans instrukser pålegger ham da å forlate Bodø. De to Herkules-maskinene fylles opp igjen med utstyr, minus noen tønner drivstoff i fall en ny flight kan skje senere. Klokken 24.00, natt til 2.mai, tar den siste Herkules-flyet av fra Bodø, med kurs for Wiesbaden.

Det er trangt om plassen i Fagforeningenes hus i Moskva den 20. august 1960. 1.600 moskovitter venter på dommen over Francis Gary Powers. Ti års fengsel og straffarbeid lyder den på og den utløser langvarig applaus fra de tilstedeværende.

Omtrent samtidig, et sted over USA. På akkurat samme dag som Powers får sin dom, lykkes det for aller første gang amerikansk etterretning å ta ned bilder fra en overvåkningssatellitt. Topp hemmelige «Operation Corona» har gjort sin grand slam, og bildene av Sovjetunionen er bedre enn noe av det U-2 kunne levere.

«Den sorte Dame» er plutselig blitt et sidespor i spionhistorien, mens den kalde krigen fortsetter med nye midler.