Hun var selv med og avgjorde flytting av kvinnen til et annet krisesenter, og bekrefter at det dessverre finnes flere slike saker i Salten.

– Det er ikke en ny problemstilling, og jeg tror dessverre at tendensene er økende for denne typen saker, sier Sæther.

I 2007 fikk krisesenteret i Bodø inn tre unge kvinner som hadde mottatt såpass alvorlige trusler fra familiene sine at kvinnene ble flyttet ut av Salten for sin egen sikkerhets skyld.

– Det er ofte bror, far og onkel som kommer med truslene. Og selv om det ikke alltid er direkte drapstrusler, er det såpass alvorlige at de ikke kan mistolkes som annet enn trussel om æresdrap, sier Wanja Sæther.

Så langt i år har fire-fem unge kvinner tatt kontakt med krisesenteret etter å ha blitt utsatt for trusler og utfrysning fra familien sin. Sæther tror problemene kommer som følge av at den generasjonen med innvandrere som er født og oppvokst i Norge har helt andre kulturer og verdier enn det foreldregenerasjonen har.

– Kvinnene vil velge sin partner selv, og det er ikke alltid de velger etniske nordmenn som kjærester. Det kan være galt nok at det er en muslim, så lenge det ikke er familien selv som har plukket han ut. I familiens øyne skal det helst være et søskenbarn eller en annen slektning som gjerne er mange år eldre. Når døtrene finner seg kjærester på egen hånd oppstår konflikten, sier Sæther.